Flere tror på ånder og reinkarnasjon

– Jeg mener det de tror på, er overtro, konstaterer Jonas mens han samler barna. Sammen med familien på fire, og en rekke andre småbarnsforeldre og mexico-interesserte har jeg nettopp bivånet et av høydepunktene i programmet på Kulturhistorisk museum om De dødes dag – El dia de los muertos. Det er en overskyet dag i Oslo sentrum. Det mørkner, og de cirka 50 personene som var kommet for å se dagens søndagsshow, er på vei hjem.   

– At vi lærer en del av deres skikker og tanker om døden, synes jeg er inspirerende. Spesielt for oss i Vesten, som nesten aldri snakker om døden. Men jeg ser fortsatt på det som overtro, fortsetter han, før han unnskylder seg for å rekke t-banen.  

Plutselig sitter jeg der alene med en følelse av at jeg ikke fikk noe ordentlig svar. Hvorfor mener denne mannen at feiringen av første november – som regnes som en av de viktigste dagene for mexicanere verden over – er basert på overtro? 

Daglig snakker jeg med min [avdøde] mor. Hun veileder meg når jeg trenger råd og fungerer som en slags mentor.

Jeg må tenke over hans ord: Ja, 1. november er dagen da døden feires av mexicanerne verden over og folk hedrer døde. Mye av skikken kommer fra tiden før Hernan Cortez, oppdaget landet – og mange mener også at dette er en måte å kommunisere med de døde på. Var det dette den norske familiefaren reagerte på? Ser han på det som uvitenskapelig? Jeg innser at alle mine spørsmål koker ned til ett: Hva er egentlig overtro?  

Sees utifra eget ståsted
På jakt etter svar besøker jeg mannen jeg tror kan ha opplevd å få sine overbevisninger stemplet som overtro iløpet av sine mange år i Norge. Han heter Barth Niava, og er leder for Center for Afrikansk Kulturformidling (CAK).  

– Et menneske uten spirituell tilknytning er en retardert bombe! konstaterer 68-åringen mens han viser oss noe  av innredningen i CAKs kontorer på Bislett.

Niava er mannen som fra tid til annen renser hele lokalet for onde ånder. Han er overbevist om at sjelen blir gjenfødt som andre livsformer etter døden. Men viktigst av alt; han er mannen som tror på det mange kaller for animisme.  

– Animisme er troen på naturkreftene. Vi tror at alt det vi ser har en sjel, og at vi alle er knyttet til hverandre gjennom en felles kraft. Mennesker som ikke er spirituelle, kan bli ofre for naturens vrede. Ved å følge disse spirituelle trosystemene kan man leve et harmonisk liv.  

Norsk-ivorianeren, som har bodd i landet i 47 år, byr på en shot helsebringende drikk han kaller for jamankodji.  

– Men for å svare på spørsmålet ditt; den som kvalifiserer noe som overtro snakker alltid om andres tro. Det du tror på er en tro, mens andres tro –  og i mitt tilfelle animisme – blir avfeid som overtro.  

– Hvilke av dine tanker tror du på som blir sett på som overtro? 

– Jeg tror på ånder. Og jeg tror at de har mye mer innvirkning på oss enn vi aner. Jeg tror på reinkarnasjon; at min sjel går over i en ny form, det kan være et annet menneske et helt annet sted i verden. Det kan til og med være en stein. 

– I Afrika mener man at aper er de smarteste vesenene fordi de overfører mye kunnskap til oss. Dyr har en sentral plass i menneskers liv, noe som blir sett på som overtro i Vesten. Men når man får seg en hund, blir dette bildet litt mer nyansert. Da føler mange at de har en har en spesiell kommunikasjon med dyret. Men det er nettopp dette som er animisme. Ser du paradokset? 

– Ja, det gjør jeg. 

– Den sammenligner andres tro med sin egen tro ser på det som overtro. Overtro er relativt fra den som iakttar. 

Gir orden i kaos
Niavas svar gir ny innsikt: Overtro sees utifra ståstedet til den enkelte. Men hva er overtro rent teknisk? 

Jeg inviterer førstelektor i KRLE ved Lærerutdanningen, HIOA, Beate Børresen på lunch. Børresen starter samtalen med å forklare likheten mellom tro og overtro. Begge handler om noe man mener er riktig, men som en ikke vet helt sikkert. I begge tilfeller tror man at det er slik, forklarer hun.

– På den måten er de like, sier hun og tar en slurk fra tekoppen. 

– Men tro eller religion er forsøk på å skape en mening i verden, som å skape mulighet for mennesker å leve et godt liv, på tross av det onde som finnes. Onde ting kan være naturkatastrofer, ulykker, sykdom, undertrykkelse og onde handlinger. Religionene vil gi svar på hva det onde og gode er og hvordan mennesket kan forholde seg for at livet skal bli bra for så mange som mulig .

– Overtro på sin side handler mer om å beherske og kontrollere det som skjer. Den overtroiske tror på uvitenskapelige og ufornuftige makter og sammenhenger. Overtro forsøker å gjøre livet lettere gjennom å si hva man kan gjøre helt konkret for ikke å bli syk, for å bli frisk, for å bli lykkelig og liknende. Særlig moderne overtro handler ofte om å realisere seg selv, bli frisk og lykkelig på en så enkel måte som mulig. Overtro er ikke et livsprosjekt slik tro er, men heller en løsning man kan bruke, og helst kjøpe, i en konkret situasjon. 

Eller sagt på en annen måte; tro gir oss en mening i en kaotisk verden. Overtro handler om å kunne styre det kaotiske ved ritualer og trosystemer. Med denne definisjonen karakteriserer jeg Niava som overtroisk.

Men det finnes også en del gråsoner, presiserer Børresen. Katolisismen har en del overtro i seg, så det er ikke enkelt å trekke en klar grense. 

– Folk lengter etter mening
Så sa Niava noe interessant da vi møttes: “Animisme lever i beste velgående hos første generasjons norsk-afrikanere”. Dette er noe jeg kjenner igjen fra mine foreldres kultur. Overtro er vanlig i Latin-Amerika, slik jeg også erfarte under feriringen av De dødes dag.

Her ser jeg konturen av noe. Overtro er mer utbredt blant innvandrere. Men hvordan er situasjonen hos resten av befolkningen? Hos nordmannen i gata? Tror han eller hun mer på overtro?  

– Ja, svarer sjaman* Eirik Myrhaug kontant.  

Han setter seg på en av stolene på klinikken sin på Majorstuen. 73-åringen fra Gratangen i Sør-Troms er samisk og har nettopp gitt undertegnede en kort innføring i trommeterapi, joiking og samisk mytologi. 

– Men det er en del av globaliseringen. Sjamanisme er en av de raskest voksende troene i Europa, så folk er mye mer klare for dette enn noensinne. Jeg tror dette har mye med den digitale hverdagen vår å gjøre. Den teknologiske utviklingen har ført oss langt bort fra naturen, men lengselen er større enn noensinne. Dette gjør at interessen har vokst en del. Noe jeg merker også her hos meg. 

Tallenes tale støtter Myrhaugs poeng. Sjamanistiske trossamfunn har 1651 medlemmer. Det høres ikke mye ut, tatt i betraktning av trossamfunn utenfor Den norske kirke har nesten 560.000 medlemmer. Men veksten er betydelig: hele 73,8 prosent de fire siste årene, ifølge SSB. Hos tre av største alternative trosamfunnene som Holisme, Åsatrufelleskapet og Kosmologisk livstro, ser vi en økning på henholdsvis 22, 33 og 8 prosent de siste fem årene, ifølge tall fra Kulturdepartementet. 

En rapport fra  Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning (Kifo) viser at mange som er aktive i den norske kirken også tror på ting som meditasjon, håndanalyse, healing og reinkarnasjon. Slikt forbindes ellers med nyreligiøsitet og moderne overtro.

Samtidig er det stadig flere som melder seg ut av statskirken. I 2014 var det mer enn 11.000 som meldte seg ut av Den norske kirke. Dette er dobbelt så mange som året før, da var tallet 5464. Igjen kontakter jeg Barth Niava, denne gangen for å få hans syn på tallene.  

Spritualitet er blitt trendy
– Jeg er ikke overrasket, og enig i det Myrhaug sier. Naturreligioner og naturmedisin er nå på vei tilbake etter mange års fravær på grunn av monoteistiske doktriner, og de begrensningene den moderne medisinen viser, forklarer han engasjert fra telefonen.

– Så mener jeg det multikulturelle elementet i høyeste grad er med på å fremme denne utviklingen. Da jeg kom hit på 60-tallet var man skeptiske til animisme. På 80-tallet forandret det seg. 

Patrik Swanström, leder i Holistisk Forbund forteller at stadig flere søker etter egen tro. Mange av medlemmene gjør det fordi holismen har et udogmatisk holdning til hvordan akkurat folks tro skal se ut.

– Jeg tror at nordmenn er blitt mer søkende fordi at man finner ut at noen av de gamle autoriteter ikke lenger holder mål. Mange har et behov for å se vitenskapens rasjonelle verdenssyn i samsvar med en åndelig opplevelse, da strekker ikke de gamle religionene til, forklarer han.

– En del av vår kultur

Samtalene med Børresen, Niava, Swanström og Myrhaug får meg til å tenke. Globaliseringen, teknologien og flerkultur, samt en større skepsis til organisert religion gir grobunn for det alternative. Likevel er det fortsatt mange her i landet som ser på det alternative forestillinger som overtro, noe El dia de los muertos også faller inn under. Så hva tenker norsk-mexicanerne om dette?  

– Noen kaller det overtro. For oss er dette en tradisjon, forteller Emilio Munoz-Ledo, mens Telma Murilo og Maria Aguilera nikker enig.   

Jeg møter dem på et arrangement på den mexicanske ambassaden for å snakke om mange nordmenns syn på deres kanskje viktigste festdag.  

Mens Emilio har et pragmatisk syn på denne dagen, betyr 1. november muligheten for å gi gaver og vise sin takknemlighet overfor sine døde for både Telma og Maria. Dessuten har begge kontakt med sine avdøde foreldre. Også utenom 1. november.

– Daglig snakker jeg med min mor. Hun veileder meg når jeg trenger råd og fungerer som en slags mentor. Det høres kanskje rart ut, men mange i Mexico har en slags kommunikasjon med sine avdøde, sier Aguilera. 

– Når jeg dør ønsker jeg å være der for min sønn. Jeg håper å kunne veilede ham. Jeg ønsker å være en slags skytsengel som beskytter ham, legger Aguilera til.

Opprinnelig publisert i Utrops papirutgave i juni i år.