Foto: Wikimedia Commons
- – Trikset er å gi litt faen - 30.07.2017
- For noen betyr sommeren tvangsekteskap - 24.07.2017
- Bryter med fordommer - 02.12.2016
– Julesangene har en betydning i norsk kultur som strekker seg utover det kristne innholdet. Nettopp det å kunne gamle sanger, kjenne til sentrale fortellinger, er noe av det som gjør at man føler seg hjemme på et sted og i en kultur, skriver Hobbelstad i en kommentar i Dagbladet.
Motvirke fremmedheten
Det å lære norske julesanger bidrar til en forståelse av norsk kultur og minske fremmedfølelsen, mener Hobbelstad.
– Julesangene har en betydning i norsk kultur som strekker seg utover det kristne innholdet. Nettopp det å kunne gamle sanger, kjenne til sentrale fortellinger, er noe av det som gjør at man føler seg hjemme på et sted og i en kultur. For den som kommer til et nytt land, vil mange av melodiene og ordene som flyter i luften rundt dem, være noe fremmed. Det er om å gjøre å motvirke denne fremmedheten, ikke fordi de skal behøve å slutte seg til innholdet, men fordi det er dem vel unt å vite hva det er.
Hobbelstad mener at ved å unngå julesanger med “kristent innhold” gjør mer skade enn nytte, og referer til Myra skole i Arendal.
– Myra skole i Arendal blir julesanger med kristent innhold unngått, for å «kunne møte alle elevene». Det virker som om skolen jobber ut fra en antagelse om skjørhet, om at det å stilles overfor noe rotnorsk og annerledes, med et innhold fra en annen tro, vil vekke et ubehag de bør vernes mot. Så skrøpelige er elevene neppe.
Kunnskap
Dagbladet-kommentatoren konkluderer med at elever bør utsettes for det som er annerledes for å kunne føle seg inkludert og mindre annerledes.
– Å bli voksen og i stand til å ha en god hverdag i et pluraistisk samfunn, krever at man tør å utsette seg for det som er annerledes. Bare slik kan det miste skjæret av annerledeshet. Kunnskap og kulturelle referanser er ikke noe du skal beskyttes mot. Det er noe alle fortjener å få.
