Foto: Moises Saman/Magnum Photos for Nobels Fredssenter
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
Uken hvor prisen ble utdelt fikk Utrop snakke med prosjektleder og produksjonsansvarlig ved Nobels Fredssenter for utstillingen Den Tunisiske Metoden, Jessica Angstreich.
Hun medgir at det for mange på senteret var det en stor overraskelse å få vite navnet på årets vinnere.
– Noe av det mest spennende med fredspriskåringen er at vi får frem vinnere som kvartetten, som utvider betydningen av fredsarbeidet. Vi blir oppmerksomme på innsats for fred, som vi kanskje ikke er oppmerksomme på før, noe som igjen er veldig givende. Samtidig har dette også blitt utstillingsmessig utfordring, siden årets vinner ikke er en person eller en organisasjon.
Samlet eksperter og laget dialogterninger
Hvert år samler Fredssenteret en gruppe eksperter, som skal sette seg inn i hva fredsprisvinneren handler om, forteller Angstreich videre.
– I år måtte vi være ekstra nøye på hvilke spørsmål vi skulle fokusere på. Noe av det vi fant kjapt fort ut av var at årets vinner kom fra et land hvor den arabiske våren lyktes, og faktisk førte til en fredelig utvikling.
Vi går rundt lokalet. Angstreich stopper plutselig for å vise meg et kubeaktig og firkantet objekt.
– Her har du en dialogterning som gjør at du kan trene opp dine egne dialogevner. Terningen har ulike spørsmål som man kan svare på, og da gjerne helst sammen med folk man kommer sammed med hit på utstilligen. Eller kanskje en vilt fremmed som man treffer her, eller noe man kan dele på sosiale medier. Utfordringen for gjestene våre er å få i gang en tankeprosess hvor man stiller seg selv spørsmålet “hvordan ville jeg løst denne konfliktsituasjonen på en fredelig måte, via dialog og konsensus?”
En dialog som videreutviklet revolusjonen
Tunsia blir av vestlige medier beskrevet som “blomsten som ikke visnet” i kjølvannet av Den arabiske våren. Folkeopprørene og revolusjonene som i perioden 2010-11 gjorde slutt på flere autoritære regimer og diktaturer i Nord-Afrika og Midt-Østen, startet nettopp i Tunisia.
I land som Syria har omveltningen imidlertid ført til borgerkrig og fremvekst av ekstremistiske krefter, og det hele holdt også på å gå virkelig galt i Tunisia. Sommeren 2013 sto landet på randen av borgerkrig etter en bølge med politiske drap. Og da samlet fire organisasjoner seg sammen for å løse situasjonen, og oppnå en felles konsensus. Med fred og politisk utvikling som sluttresultat.
– Filmen som du ser nå er laget av en tunisisk nettavis og gjengis her på utstillingen etter avtalen. Filmen viser utviklingen i landet, og hvordan dialog ble brukt av kvartetten før å prøve å løse de sterke konfliktene og uenighetene som preget landet i kjølvannet av revolusjonen.
Annerledespris
Angstreich håper på sin side at besøkende kan la seg inspirere av denne metodikken, hvor fokuset ligger på dialog, medansvar og fellesløsninger.
– En kan se helt klart se dette som en annerledespris, i en tid hvor ikke-fredelig retorikk får dominere, og hvor Syria-krigen og konfliktene i regionen, også med de konsekvensene det får for Vesten og Europa, får nyhetsspaltene, sier Angstreich.
Håp om endring
Bente Erichsen, som er direktør på Nobels Fredssenter, sier i en pressemelding at hun håper både politikere og privatpersoner kan la seg inspirere av utstillingen.
– I utstillingen har vi lagt vekt på Kvartettens betydelige rolle for utviklingen av demokratiet i Tunisia. Kvartetten klarte å skape dialog og legge til rette for en fredelig løsning på en konflikt i en meget turbulent region.
Utstillingen åpnet for publikum 12. desember, og det er gratis adgang ut året.
