– Vi står over andre arter

Utrop har de siste ukene skrevet om synet på evolusjon hos Jehovas Vitner (12.000 medlemmer i Norge), og den pakistanske, muslimske bevegelsen Minhaj (4000 medlemmer i Norge). 

Vi intervjuet skribent og rapper Aon Raza Naqvi om hans syn. Han er tredje generasjons etterkommer av pakistanske innvandrere og tilhører selv sjia-retningen innen islam. Han svarer oss delvis på telefon og delvis på epost. 

– Hva tenker du om evolusjonsteorien? Stoler du på den?

– Det første jeg vil si, er at det er lett å bli misforstått i denne debatten. Med en gang man sier noe i retning av at evolusjonsteorien ikke er perfekt, blir man tolket som at man er mot vitenskap, eller at religion og vitenskap står mot hverandre. Det er ikke mitt poeng.

– Det første som er viktig å forstå at Koranen er en omfattende bok som tar for seg svært mange sider ved tilværelsen. Generelt vil jeg si at det bildet av islam som presenteres i media, er veldig misforstått og preget av uvitenhet. Visdommen og kunnskapen som religionen representerer er dyp og mangfoldig. Koranen forteller at gud ikke har skapt én Adam, men flere tusen. Han har ikke bare skapt én verden, men flere tusen.  

– Det er også verdt å merke seg at vitenskapen om evolusjon og den historien om skapelsen som finnes i islam, ser på verden fra ulike utgangspunkt. Darwin så på dagens arter og tenkte seg bakover i tid. Så brukte han samme metode på mennesket og så bakover, og da kom han til at menneskene har felles stamfedre med menneskeapene og at alle deres familielinjer kan føres tilbake til en felles stamfar i Afrika. Forskjellen er at religionen sier at mennesket ble skapt av Gud og plassert på jorda. Islam forteller historien om menneskeheten fra Adam og fremover, ikke fra vår tid og bakover. Islam baseres seg på at Adam var den første profeten og mennesket, men at det fantes andre skapninger på jorden. Tiden før den første profeten var kalt for umoralens tid, og var en tid da det fantes prehistoriske arter som i dag er utryddet.

– Vi bør ikke være arrogante
– Vitenskapsfolk sier at fenomenet evolusjon nå er så godt testet og etablert at det kan ses på som et faktum?

– Til det vil jeg svare at man ikke bør være arrogant. Før i tiden trodde folk mye som vi i dag ser på som tilbakevist, f. eks at sola går rundt jorda. Eller at jorden var flat. Vi har vært ganske bastante i våre fremstillinger av sannheten og fakta tidligere i menneskets historie. Det samme kan skje med dagens forestillinger om evolusjon i fremtiden.

– Læren om evolusjon er litt som en tro, alt er ikke gransket ferdig.  Jeg tror mye er rett, men jeg tror ikke alt er det. Den påstanden om at mennesker er av aper er blitt et slagord for evolusjonen. Av det jeg har lest, er det cirka 100.000 proteiner i mennesket. At 40 av dem er like med sjimpansen, beviser ikke at mennesket og aper er 98 prosent like. Dessuten er DNA-likheten av disse 40 proteiner også kontroversiell. Om likheten er 98 prosent, som det er hevdet, kan en evolusjonær sammenheng ikke opprettes, fordi artene har spesielle genetiske koder.

– Aper er dessuten ikke de eneste dyrene som ligner mennesket. Apene ligner mennesker mer enn andre levende ting i form av anatomisk struktur, hester i form av intelligens, papegøyer i form av tale, bier i form av kunst, maur i form av sosialt liv, og pingviner i form av medfølelse. 

For vitenskap
Samtidig understreker han at islam handler om å søke kunnskap og ikke er imot vitenskapen.

– På Menighetsfakultetet hadde jeg en diskusjon med noen kristne studenter som hevdet at det er Gud som har plassert dinosaurfossiler i jorda for å teste hvor sterke kristne er i sin tro. De mente at dinosaurer aldri egentlig har eksistert. Det blir for dumt, synes jeg. Koranen forteller mye som evolusjonistene fant ut i ettertid, som når den hellige boken forteller at ”…og Han skapte av vann alle levende skapninger”.

– Du mener altså at fossiler er bevis på at det har eksistert andre dyre- og plantearter før?

– Ja, jeg kan som sagt være enig i visse ting i evolusjonen, men jeg er ikke noen ekspert. Jeg har ikke noe problem med den delen av teorien som sier noe om hvordan tidligere dyrearter så ut og utviklet seg. Men den delen som handler om mennesket, kan jeg ikke akseptere som troende. Adam og Eva var de første menneskene på jorden, og de stammet ikke fra aper. Historien om Adam er godt beskrevet i Koranen, så her er det lite rom for tvil.

– Men du er enig i at det har funnes førhistoriske menneskearter som ikke er Homo sapiens?

– Ja, jeg har ikke noe problem med den tanken. Men det er ingen ting i islam som tilsier at mennesker stammer fra disse førhistoriske menneskeartene. Mennesket ble skapt av Gud, og skaperen hadde en egen hensikt med å plassere oss her. Menneskets skapelse er unik, og derfor over alle andre levende skapninger.

Fakta om menneskelig evolusjon

Overfamilien Hominoidea omfatter de høyest utviklede primatene, og deles i de tre familiene Hominidae (menneskefamilien, som omfatter nærmennesker og mennesker), Pongidae (de store menneskeapene, som er sjimpanser, gorilla og orangutan) og Hylobatidae (gibboner).

Pongidae og Hominidae skilte lag for ca. 15 mill. år siden. Evolusjonen førte etter det til at utviklingen i de tre familiene har gått i forskjellige retninger.

Et stort antall fossile funn gir oss mulighet til å danne oss et bilde deres utvikling. 

De eldste sikre hominid-fossilene tilhører de fire slektene Sahelanthropus, Orrorin, Ardipithecus og Australopithecus, som på norsk samlet kalles «nærmennesker». Disse levde i perioden fra fire til to millioner år siden. 

Homo-slekten var allerede etablert for nærmere to millioner år siden med flere arter av Homo habilis. Disse hadde et kranievolum (hjernestørrelse) på omtrent halvparten av moderne mennesker (700 ccm). 

På tidspunktet da Homo habilis var forsvunnet, hadde en ny art av Homo-slekten eksistert i Afrika i omkring 200.000 år, nemlig Homo erectus. Det var den første arten som vandret ut fra Afrika. Et kranievolum mellom 750 og 1100 ccm, lav panne, kraftige øyenbrynsbuer og et mer snuteformet underansikt er tydelige forskjeller fra Homo sapiens (det moderne mennesket). 

Fra 600 000 år og til for 200 000 år siden har det blitt funnet en rekke fossiler av arkaisk Homo sapiens. De hadde et kranievolum på ca. 1200 ccm, men også lav panne, markerte øyenbrynsbuer og flere andre, mer primitive trekk. I dag mener forskere at arkaisk Homo sapiens ga opphav til både neandertalmenneskene og de moderne menneskene. 

Kilde: Store Norske Leksikon