Her er de ukjente «karikaturstridene»

Det er ti år siden karikaturstriden, som førte til opptøyer i land som Syria og Jordan. Norske og danske ambassader ble kastet brannbomber på, og retorikken var voldsom etter at den konservative danske avisen Jyllandsposten publiserte tegninger av profeten Muhammmed. Karikaturene brøt med det muslimske avbildningsforbudet og ble av mange regnet som særdeles krenkende mot religionens fremste profet (bombeturban o.l).

Men finnes det andre karikaturstrider? Svaret er ja, og Utrop har sett på et lite knippe av dem. 

1. Homokontrovers i tegneserieformat
Steven Universe går sin seiersgang i den amerikanske tegneseriekanalen Cartoon Network. Flere kommentatorer har rost serien for måten den portretterer ikke-tradisjonelle familiekonstellasjoner på. Hovedpersonen Steven blir oppdratt av mødretrioen Garnet, Amethyst og Pearl.

Iransk avis: “Vi ønsker med dette ikke å krenke noen, men heller skape en sterk debatt rundt Holocaust.”

Nylig har Cartoon Network UK, selskapets britiske kanal, pådratt seg en kontrovers ved å sensurere en av de seneste episodene, hvor to av seriens kvinnelige karakterer kysser hverandre (klikk her for se Tumblr-posten som sammenligner originalepisoden med den sensurerte).

Kanalen kommenterer overfor The Telegraph:

“Vi må forsikre oss om at det som vises på skjermen, er forsvarlig for barn i alle aldre og deres foreldre”.

Lhbt-synlighet i tradisjonelle familievennlige arenaer er og blir med andre ord en het politisk potet.

2. Flybombetegningen som fikk et helt land til å rase

Charlie Hebdo, satirebladet som ble angrepet i januar i fjor, har sparket både oppover og nedover. Latin-amerikanske diktatorer, verdensledere og flyktninger har fått gjennomgå hver på sitt vis av den såkalte journal irresponsable (“det uansvarlige bladet”).

Reaksjonene ble nok en gang sterke da magasinet satiriserte over terrorbombingen av et russisk Dreamliner-flyet over Sinai-ørkenen i Egypt i november i fjor. Styrten førte til at 224 mennesker mistet livet. Karikaturen, som var todelt, ble publisert med teksten “Farene med å fly russisk lavkostfly” og “Det russiske flyvåpenet intensifiserer sin bombing av IS”. En karikert hodeskalle har teksten “Jeg burde ha fløyet med Air Cocaine”.

Kreml kalte karikaturen for “blasfemisk”, og kommentarene fra russiske bloggere og Facebook-brukere var krasse. 25. november gikk nasjonalforsamlingen i den russiske delrepublikken Tsjetsjenia inn for å blokkere netttilgangen til Charlie Hebdos Twitter- og Facebook-konti. Og for noen uker siden foreslo russiske nettaktivister overfor Den europeiske journalistføderasjonen å få i stand en internasjonal boikott av satiremagasinet som følge av Charlie Hebdos “hatretorikk” og “repektløshet overfor terrorofrene”.

3. Voldtektssoldaten i Gdansk
Kanskje ikke helt karikaturstrid. Likevel er det verdt å nevne en nylig  “statuestrid” som et eksempel på hvor krenkende kunst kan oppfattes.

Høsten 2013 fikk en ukjent, polsk kunststudent ved Gdansks Kunsthøyskole, Jeremy Szumczyk, hele verdens oppmerksomhet rettet mot seg etter at han laget en særdeles kontroversiell skulptur som tok for seg en av annen verdenskrigs mest underrapporterte kapitler; nemlig de sovjetiske soldatenes voldtekter i det beseirede Nazi-Tyskland og andre besatte land i Øst-Europa.

Opptil to millioner kvinner skal ha blitt voldtatt av sovjetiske soldater og offiserer. I flere tiår har disse overgrepene vært regnet som en tabudiskusjon, og i det hele tatt sett på som en slags “godtatt utjevning” for nazi-soldatenes herjinger under deres okkupasjon av sovjetisk territorium.

Skulpturen Komm Frau viser en Røde Arme-soldat som forgriper seg på en gravid kvinne mens han holder en pistol mot henne. Skulpturen skapte svært sterke reaksjoner, og det hele gikk så langt at kunstneren ble arrestert og senere frigitt mot kausjon. Komm Frau ble fort fjernet fra stedet hvor den først ble utstilt. Russlands daværende ambassadør i Washington refererte til skulpturen som “pseudo-kunst”, og den polske avisen Gazeta Wyborcza mente den var krenkende overfor voldtektsofrene som ennå levde.

4. Irans svar på karikaturstriden
I 2006 annonserte den iranske avisen Hamshahrien konkurranse om å skape satire om Holocaust, folkemordet på jødene under annen verdenskrig. Dette som et svar på “vestlig hykleri på spørsmålet om ytringsfrihet” og karikaturstriden.

“Vi ønsker med dette ikke å krenke noen, men heller skape en sterk debatt rundt Holocaust. I Vesten er det umulig å diskutere visse aspekter rundt grunnleggelsen av staten Israel, mens det er fritt frem med hets mot muslimer”, skrev avisredaksjonen.

Holocaustkarikatur-konkurransen ble arrangert for andre gang i 2015. Amerikanske og israelske myndigheter, samt daværende FN-sjef Kofi Annan, kom med sterk kritikk av arrangementet. Også reformvennlige iranske politikere og geistlige uttrykte bekymring, mens de ultrakonservative avisene Kayhan og Jomhouri Eslami hyllet initiativet. Flemming Rose, mannen som ble verdenskjent etter publiseringen av Muhammedkarikaturene i Jyllandsposten, valgte på sin side å åpne for samtaler med Hamshari for å publisere noen av bidragene, som til slutt endte opp i den København-baserte avisen Information.

Og som et lite apropos: Tidligere har Utrop tegnet hindu-guden Shiva som homofil. Klikk her for å se karikaturen.

Klikk her også for å lese saken om den nylige tegningen av Danmarks statsminister karikert i nazilignende mundur. Karikaturen ble publisert i The Guardian i kjølvannet av Folketingets vedtak om den kontroversielle “smykkeloven”.