Foto: Randi Hausken
- Vi forsker på kvinnefiendtlig radikalisering på nettet - 13.09.2024
- Vil du ikke sende barna tilbake til skolen? Les dette før du bestemmer deg. - 12.01.2021
- Hjelp til å bli mer aktiv - 31.12.2020
– Jeg forstår det ikke! Veiene her i Norge er dårligere enn i Spania. Tenk på alle pengene som sløses bort på anleggsmaskiner staten leier, men ikke bruker. Jeg forstår det ikke, gjentar hun.
Klokken er halv ni og jeg sitter på banen ned mot byen. Ved siden meg har jeg min latina-nabo. Hun er arkitekt og har bare bodd i Norge litt over ett år. Men hun har allerede rukket å legge merke til at mye er underlig i dette landet.
– Også er dere så byråkratiske! fortsetter hun. – Veldig opptatt av å følge regler som virker helt meningsløse.
Jeg forsøker å forklare og sette ting i sammenheng. Jeg snakker om hvor lite sentralisert Norge er sammenlignet med f eks Sverige, og hvor kjært lokaldemokratiet er for oss.
– Når hver eneste lille kommune en ny motorvei skal gå gjennom, kan sette ned foten, blir det litt tungvint med planlegging av infrastruktur, innrømmer jeg.
Hun fanger tilsynelatende opp at jeg har gått i forsvar og begynner å snakke om hvor håpløst alt er i hjemlandet i Latin-Amerika, og begge ler. Vi skilles som venner.
Men jeg har opplevd det før. Innvandrere får med sitt utenfra-blikk lettere øye på feilene og manglene hos oss nordmenn. Likevel jeg sitter igjen med noen spørsmål: Hva er egentlig den norske væremåten? Og hvorfor er vi som vi er?
Likestilling og trygghet
Samfunnsforskere ser gjerne på verdier når de skal forklare hvordan folk tenker og oppfører seg. I boka “Jakten på den norske lykken” fra 2008 gir samfunnsforsker Ottar Hellevik (72) en omfattende oversikt over verdiene som dominerer blant nordmenn.
Oppsummert kan dette sies om nordmenn, rent statistisk: Vi er for likestilling (82 prosent), har stor respekt for loven (76 prosent), er sekulære (74 prosent) og positive til tekonologi og nyvinninger (72 prosent). På den annen side er vi mer idealistiske enn materialistiske (71 prosent) og synes status er lite viktig (70 prosent). Dessuten skårer vi høyt på patriotisme, rurale verdier, trygghet, likhet og fornuft (i den rekkefølgen).
I boka har Hellevik også med flere andre verdier, og da alltid i parvise motsetninger, f eks frigjorthet vs puritanisme, konformitet vs individualitet osv. Hans ambisjon er å gi et dekkende bilde av de viktigste verdiene i Norge.
Vi tar kontakt med Hellevik, en grand old man på dette forskningsfeltet, for å høre i hvilken grad norske verdier skiller seg fra verdiene i andre europeiske land og om de har endret seg på de åtte årene som har gått siden boka kom ut.
– I boken din ytrer du en viss bekymring for at unge (menn) i mindre grad identifiserer seg med “den tradisjonelle protestantiske betoningen av arbeidets egenverdi” enn pensjonist-generasjonen. I hvilken retning utvikler nordmenns verdier seg?
– Yngre som gruppe har et mer moderne verdisyn enn eldre, og generasjonsutskiftingen der nye generasjoner gradvis erstatter tidligere, har gitt en bevegelse i moderne retning fra 1985 fram til i dag (se også faktaboks nederst i saken, red.anm). Den har tidvis stoppet opp, gjerne i perioder som oppleves som utrygge, slik som nå i 2015.
– Den andre hovedtendensen har vært en bevegelse i materialistisk retning på nittitallet, som er blitt avløst av en idealistisk tendens etter tusenårsskiftet. Dette ga seg blant annet utslag i en voksende misnøye med inntekt og eiendeler på nittitallet, samtidig som det skjedde en sterk forbedring i folks faktiske økonomiske situasjon. De siste årene har dette snudd, stadig flere er fornøyde og føler de har overskudd til å spare, og at de har materielle godene de trenger. Dette går blant annet sammen med større vilje å gi u-hjelp og hjelp til flyktninger.
– Finnes det et sett med verdier som er typisk norske?
– Undersøkelser som European Social Survey og World Values Survey gjør det mulig å sammenligne land. Inntrykket er at Norge skiller seg lite fra våre naboland og andre små, overveiende protestantiske land i Europa, som Nederland og Sveits. En klar forskjell i forhold til Sør- og Øst-Europa er lavere religiøsitet og større toleranse for homofile i Norge. Sammenliknet med verden for øvrig ligger nordmenn høyt når det gjelder å vektlegge hjelpsomhet og omsorg for andre, og lavt når det gjelder vekt på konformitet, trygghet og tradisjoner.
Les også: Norsk kultur – et hinder for integrering?
– Har verdiene våre endret seg de siste årene?
– Det er noen verdier som har hatt et tilsvarende omslag som verdidimensjonen, fra en materialistisk tendens på nittitallet til en idealistisk tendens i de senere årene. Det har vært et omslag til mindre vekt på anskaffelser og forbruk, større fokus på å leve sunt, støtte til offentlige framfor private løsninger og vilje til å prioritere andres behov framfor egne.
– Hva kan være årsakene til disse endringene?
– Det er et vanskelig spørsmål. Trolig er velstandsveksten viktig. En kan spekulere på om flere etter hvert har nådd et metningspunkt med avtakende utbytte for tilfredshet med tilværelsen og lykkefølelse av anskaffelser og forbruk. Eller kanskje har mange nå skaffet seg det meste av det som frister av materielle goder. Eksponeringen i mediene av nød og fattigdom ellers i verden kan etter hvert ha begynt å legge en demper på nordmenns eie- og forbrukslyst. En kunne også tenkt seg at oppmerksomheten rundt miljøproblemer og klimaendringer hadde hatt en slik virkning, men utviklingen på dette området har svingt sterkt og ikke hatt noen klar effekt når det gjelder å påvirke verdiutviklingen i en idealistisk retning.
Norske myter og realiteter
Mye innsikt hos professor Hellevik. Men fremdeles er jeg usikker. For hva ligger bak de verdiene vi har? Hvordan har vi fått dem?
En forsker som har gått i dybden når det gjelder norske verdier og den norske væremåten, og kanskje kan sitte med noen svar, er Thomas Hylland Eriksen. Han har skrevet underholdende om de mange mytene knyttet til det norske i boka “Typisk norsk” (1993).
– Det er en ironisk tittel, akkurat som Georg Johannesens “Om den norske tenkemåten” (2004). Jeg mener jo ikke at det finnes én norsk måte å oppføre seg på, eller ett sett med verdier som er typisk norsk, sier Hylland Eriksen når Utrop ringer.
Han mener det kan være farlig å generalisere om folkeslag.
– Vi er tross alt alle individer og forskjellige. Derimot går det an å si at det finnes noen norske temaer, men dem står man fritt til å være uenig eller uenig med. Det vi har klart å utvikle i Norge, er nemlig et uenighetsfellesskap.
– Er det en sammenheng mellom verdier og væremåte?
– «Du kan få meg ut av Valdres, men du får aldri Valdres ut av meg», er et kjent sitat. Det kan nok stemme at vi i mindre grad enn en del andre land har utviklet den storbykulturen, den kulturelle grammatikken, som skal til for å manøvrere smidig i en urban virkelighet der du stadig møter nye mennesker. Det er én forklaring på at innvandrere kan synes det er vanskelig å bli kjent med nordmenn.
– Har den norske kulturen forandret seg mye siden du ga ut “Typisk norsk” i 1993?
– Kulturen er alltid i endring, men mye er nok ganske likt som for 23 år siden. Ulike sider ved kulturen forandrer seg i ulik hastighet. Noen verdier, som vi gjerne kan kalle protestantiske, henger veldig i; ærlighet, nøysomhet og likhet er gode eksempler. Noe av det som har forandret seg mest, er holdningen til mangfold. Etnisk, men ikke minst seksuelt mangfold, har folk et mye mer avslappet forhold til i dag.
Et annet eksempel på noe som har forandret seg fort, er hvordan vi tenker om trening.
– I 1993 kunne man få spørsmålet: «Trener du». Det er det ingen som spør om lenger. I dag lyder spørsmålet «Hva trener du?».
Dype verdier varer lengre
Men slike overflatiske endringer reflekterer ikke nødvendigvis dypere kulturelle forandringer, mener Hylland Eriksen. Dessuten passer jo trening til et protestanisk ideal om arbeid og nøysomhet. De mer seiglivete verdiene nøysomhet, ærlighet og likhet er verdier som har vokst fram historisk. De sprang ifølge Hylland Eriksen ut av forholdene i bondessamfunnet på 1800-tallet, men også av den lavkirkelige protestantismen i samme periode, og protestantismen mer generelt. Tillit og ærlighet var verdier som sto høyt i kurs på den tiden, og de er med oss fremdeles.
– Det selvmotsigende i at vi holder oss med disse verdiene ennå i dag, har nok blitt enda tydeligere de siste årene. For vi lever jo liv som er preget av hedonisme snarere enn nøysomhet. Vi kaster mat, bygger hyttepalasser og har generelt et skyhøyt forbruk. Men fremdeles har vi en idé om at vi er en slags Askeladder.
– I en debatt med en kjent representant for «Facebook-høyre» trakk jeg i tvil påstanden om at Norge er spesielt kulturelt homogent. Da fikk jeg til svar at dette er «leksikalsk kunnskap». Er du enig?
– Nei. Det at Norge er kulturelt homogent, er en problematisk påstand. Det er store forskjeller på en person fra Lofoten og Hedmark, for å ta et mer eller mindre tilfeldig valgt eksempel.
– Ok, men ulikheter i kulturuttrykk, la oss si musikk, dialekter og budnadsmønster, som du også skriver om i “Typisk norsk”, behøver vel ikke reflektere dyptgripende forskjeller i verdier og mentalitet?
– Nei, det er riktig, men forskjeller i kulturuttrykk utelukker heller ikke at det finnes dypere forskjeller. Tenk f eks på seksualmoral i visse deler av Nord-Norge sammenlignet med et kristent samfunn på Sørlandet. Det er ikke en forskjell bare på overflaten. Politiske verdier er et annet eksempel. Det er stor spredning i hva vi nordmenn mener er et godt og ideelt samfunn. Men vi har altså et uenighetsfellesskap som fungerer ganske godt.
– Har vi blitt likere eller mer forskjellige i Norge de siste årene?
– På mange måter har vi blitt mer forskjellige. Det henger sammen med globalisering og mer kulturelt mangfold i befolkningen. Polariseringen i hvordan vi nordmenn ser på det flerkulturelle samfunnet, nå aktualisert gjennom «flyktningkrisen», viser hvor forskjellige vi har blitt. Tar en gjennomsnittlig innvandringskritiker en tur til Groruddalen og observerer folk med langt skjegg eller hijab, ser han kanskje en trussel mot det norske demokratiet, mens en som jeg ville sagt at jeg ser personer som er på leting etter sin identitet i et flerkulturelt samfunn. Det er svært ulike utsyn. Det er ikke-trivielle forskjeller.
– Finnes det en typisk norsk væremåte?
– Med alle de individuelle, geografiske og sosiale forskjellene i Norge, kan jeg ikke si at svaret er ja. Klisjeen sier at vi mentalt er bygdefolk fremdeles. Men drar du til Bergen eller Harstad, stemmer kanskje ikke dette. Særlig Bergen skiller seg ut kulturelt, med sin lange, urbane og internasjonalt pregete historie. Samtidig er det faktum at utlendinger fra veldig ulike kulturer ofte sier noe av det samme om nordmenn etter å ha vært her en stund, nemlig at nordmenn er vanskelige å komme inn på. Men får du først en norsk venn, blir du aldri kvitt ham, sier han spøkefullt.
En enkel, robust forklaring på dette er det klimatiske, tror Hylland Eriksen.
– Det er lettere å ha overflatiske sosiale relasjoner med folk du treffer på gata eller på kafé, slik man oftere gjør i varmere land. Det å invitere folk hjem til seg er mer forpliktende.
– Er du optimist på vegne av det flerkulturelle samfunnet?
– Ja. Men forutsetningen er at vi får plass den sosiale integreringen og en følelse av fairness. Det at folk har en reell oppfattelse av at de blir behandlet likt, er viktig. Da kan vi leve med stor kulturell variasjon. Dessverre føler ikke alle minoriteter det i dag. Men mange glemmer også at en god del ting har gått langt bedre enn fryktet. I løpet av de siste 20 årene har minoritetsbefolkningen firedoblet seg, men vi har ikke fått etniske opptøyer av den grunn. Særlig i annen generasjon er det dessuten stor sosial mobilitet. Slike enkle fakta viser at mye går bra i det flerkulturelle Norge.
– I Sverige og Danmark hører vi om ghettoer og parallell-samfunn. Tidligere i år sendte dansk tv en dokumentar om streng sosial kontroll i enkelte muslimske miljøer. Er vellykket integrering et særnorsk fenomen?
– Nei, jeg tror ikke vi kan skryte av å ha lyktes spesielt bra i Norge. Noe fungerer dårlig, andre ting bra, som i andre land. Når det gjelder Danmark, får man ikke et dekkende bilde ved å følge med i danske medier. Det er mye som går bra der også, men det kommer ikke så godt fram. Debatten er veldig polarisert og det preger nok bildet vi får av hvor «ille» det er i Danmark.
Fakta:
Norske verdier
Norsk Monitor har kartlagt nordmenns verdioppfatninger gjennom store intervjuundersøkelser annenhver høst siden 1985. Hovedforskjellene i verdisyn i befolkningen beskrives ved hjelp av to dimensjoner:
- moderne versus tradisjonell (åpenhet for endring versus ønske om stabilitet) og
- materialisme versus idealisme (vekt på egne behov og materielle goder versus nære relasjoner, egenutvikling og omsorg for andre).
Norsk Monitor lages av det franske selskapet Ipsos.
