Foto: Privat
– Høy levestandard, bra for kvinner
Maria de la Cruz Gutierrez (24) kommer fra det lille stedet Villa nueva de los Infantes, omtrent midt mellom Madrid og Murcia, en by på sørøstkysten av Spania. Men siden hun forlot gymnaset, har hun reist mye. Hun studerte journalistikk i Valencia, har vært i Frankrike med Erasmus-programmet og reist rundt i Sør-Amerika et år.
De siste sju-åtte månedene har hun jobbet som frivillig gjennom European Volutary Service (EVS, se faktaboks nederst i saken) på Haraldsheim ungdomsherberge i Oslo.
– Hva er inntrykket ditt av Norge?
– Jeg liker det! Levestandarden er høyere enn i Spania, samtidig som folk har et veldig intenst forhold til naturen. De er ute i all slags vær og ser ikke ut til å bry seg stort selv om det både snør og blåser. Vi ble invitert med på fjellet på en av Turistforeningens hytter, og da klarte jeg ikke engang fyre opp i peisen, men nordmennene kunne alt.
– Hva er de største forskjellene sammenlignet med Spania?
– Jeg er katolikk, så jeg savner det tette religiøse fellesskapet vi har hjemme. Folk er mindre religiøse og mindre konservative. Det er lite diskriminering av kvinner, og det er bra. I Spania får man stadig tilrop på gata: «Fine bein!», «Du er deilig» osv. Folk her er mer veloppdragne. Og så er det veldig gode ordninger for mødre. I Spania får vi tre måneder permisjon.
– Hvordan er det å bli kjent med nordmenn?
– Det er vanskelig, det må jeg innrømme. Jeg er en veldig åpen person og jeg har aldri hatt noen problemer med å bli kjent med folk når jeg har vært ute og reist. Men her i Norge har jeg måttet slite for å få venner. Det er noe helt nytt for meg. Heldigvis har jeg blitt kjent med mange hyggelige folk etter hvert og kollegene på jobbene er veldig flinke til å være sosiale.
– Hva går jobben din som frivillig på ungdomsherberget ut på?
– Det er mye forskjellig. Jeg skriver en blog sammen med en annen frivillig om livet i Norge, reisetips osv. Vi arrangerer også aktiviteter, reiser og annet for beboerne og folk i nabolaget. Noe av tanken er at folk skal få kontakt med hverandre. Men jeg gjør også vanlige administrative oppgaver.
– Imponerende natur, snille mennesker
– De fleste i landsbyen driver med jordbruk, foreldrene mine også. Her klarer man seg alltid selv om man har lite penger. Folk bytter varer og hjelper hverandre.
Foreldrene har en leirskole for ungdom, forteller han. De spesialiserer seg på friluftsliv og kunnskap om lokal flora og fauna.
– Hvordan var det å komme til Sandefjord?
– Det første som slo meg, var hvor grønt det er overalt. Naturen er i byen. Det var imponerende. Jeg gikk på videregående 20 mil fra landsbyen min i Ungarn, men selv om den byen der skolen lå, bare hadde 4000 innbyggere, var det ikke noe natur å snakke om i nærheten.
Også folkene i Sandefjord virker harmoniske, mener Popa.
– De fleste er avslappet, smiler og er i godt humør. Det virker ikke som de har så mange problemer eller bekymringer.
– Har du lagt merke til noen kulturforskjeller mellom Norge og Ungarn?
– Folk her er nok mer private. De går mindre ut og er mest sammen med familien. Hvis du spør dem hvordan det går, sier de «bra» nesten uansett. Det er alltid «hyggelig» og «koselig». Det er nok fordi de helst snakker om problemene sine innad i familien og ikke deler så mye med andre. De kommer ikke så fort nært inn på folk, mener Popa.
Å være en del av troppen i Stella Polaris innebærer derimot å komme tett inn på kultur og tradisjoner. Til nå har han vært med på 50-60 performances, både i nærområdet rundt Sandefjord og andre steder på Østlandet
– Vi jobber mye med folkekunst, som jo er noe av formålet med teateret. Vår kunstneriske leder, Per Spildra Borg, har blant annet tatt oss med til Folkemuseet i Oslo, og vi har sett vikingkultur her i Sandefjord. Den største opplevelsen var en utendørs performance om det som skjedde da kongen ble begravet på Gokstad. Vi hadde vikingdanser og -sanger, men samtidig viste rundt 20 EVS-frivillige fra hele Europa sine tradisjonelle danser og kulturuttrykk. Det var sterkt.
– Kjøttmat og ski
Ben Jackson kommer fra sørkysten av England. Han har studert kreativ skriving og engelsk og hadde planer om å gå inn i tv-bransjen. Men frivillig arbeid i Sierra Leone og grasrotprosjekter med ungdom hjemme i England fikk ham til å endre planer. Nå ser han for seg en fremtid innen hjelpearbeid i utlandet.
– Å jobbe med TV i England betyr for de fleste å flytte til London. Der er husleien skyhøy. Man får som regel ikke fast jobb, og må ofte jobbe med «søppel-tv» i mange år før man kan begynne å velge selv hva slags prosjekter man vil delta i, sier han.
For tiden er han EVS-frivillig ved United World College Red Cross Nordic i Haugland, ikke så langt fra bygda Flekke i Fjaler kommune i Sogn og Fjordane.
– Vi har studenter fra 90 land. Formålet til skolen er å fremme fred, samarbeid og dialog. F eks hadde vi nylig en debatt mellom studenter fra Vest-Sahara og Marokko om spørsmålet om folkeavstemning og løsrivelse.
En stor del av jobben til Jackson foregår utendørs. Han er med og organiserer utflukter og friluftsaktiviter som ski, klatring, padling osv.
– Hva visste du om Norge fra før?
– Ikke noe mer enn det grunnleggende, hvordan flagget ser ut, hva hovedstaden heter osv.
– Er Norge veldig annerledes enn England?
– Det er nok mye som er likt, det er mye engelsk på tv, og på radio har jeg til og med hørt intervjuer med engelske band på engelsk, band jeg nesten ikke har hørt om selv en gang! Men for meg er det litt vanskelig å bedømme med tanke på hvor isolert det er her. Vi har 200 studenter her fra alle mulige land, så miljøet er veldig internasjonalt. Men det er langt til nærmeste by, som er Førde, så jeg har ikke så mye kontakt med nordmenn, bortsett fra kolleger.
Han har hørt fra andre at nordmenn er mer lukket enn f eks spanjoler. Men at nordmenn åpner seg etter hvert og der veldig gode å ha som venner. Et annet typisk trekk han har lagt merke til, er at nordmenn slår hardt ned på at små regler brytes, f eks det å ikke bruke sikkerhetsbelte på bussen.
– Norge virker i det hele tatt ganske byråkratisk. Du må hoppe over en del rare hindre før du kan få de skjemaene og tillatelsene du trenger i ulike sammenhenger. Det er et forvirrende system. Det er nok vanskelig hvis du ikke har noen som hjelper deg, ikke snakker norsk, ikke har bil osv.
Likevel er det bra at man følger reglene, selv om det er irriterende, mener Jackson.
– Det gjør nok at samfunnet fungerer bedre.
Spisevaner og arbeidskultur er også forskjellige.
– Det er mye kjøtt og meieriprodukter. Her hvor jeg bor, hadde det nok vært ganske vanskelig å være vegetarianer. I England er det mye lettere. Dessuten spiser dere lunsj veldig tidlig. Det henger vel sammen med at arbeidsdagen sjelden varer lengre enn til fire. I England er det mer press og konkurranse på arbeidsplassen og veldig mange jobber lange dager for å imponere sjefen. De gjør stort sett ikke annet enn å sove og jobbe. Jeg liker den balansen dere har mellom arbeid og fritid.
Men det virkelig store kulturelle fenomenet, slik Jackson ser det, er ski.
– Det er utrolig hvor folk godt liker ski, både å gå på ski selv og å se det på tv. I høst var det gode muligheter for at Norge skulle komme til EM i fotball, men da Norge tapte, var det ikke så mye oppstyr. Det var merkelig for meg. Fotball er den mest populære sporten i verden. Ski på tv derimot, er folk veldig begeistret for. Det må de få med seg.
Europeisk Volontørtjeneste (EVS)
- EVS feirer 20 år i 2016
- EVS er en del av Erasmus+, et EU-program for frivillighet
- Volontørtjenesten er for ungdom mellom 17-30 år
- En voluntør jobber frivillig i 2-12 måneder i et annet land i Europa eller EUs naboland
- Kostnader til reise og opphold blir dekket. Det stilles ingen krav til karakterer, utdanning eller annen formell kompetanse
- Volontøren jobber fulltid i organisasjonen og får opplæring og veiledning underveis. Som volontør får man ikke lønn, men lommepenger
- I tillegg dekkes reise, bolig, mat og forsikring
- Volutørene får tilbud om språkkurs og får delta på seminarer sammen med andre frivillige
