Kjemper for aviser på eget språk

Utrop møtte Tasic under den første konferansen om minoritetsspråklige medier i Norge, som ble avholdt tidligere i vår.

Tasic var en av hovedarrangørene. Han bruker mye av tiden sin på å fremme saken til en type medier som unnslipper manges oppmerksomhet, nemlig de ikke-norskspråklige avisene, nettportalene og radiokanalene, som det finnes en imponerende flora av her i landet. Han var selv mangeårig journalist i avisen Oslobodjene.

– Det er en av Bosnias største aviser, og som også nøt stor anerkjennelse i det tidligere Jugoslavia.

Norske myndigheter har i flere år har latt minoritetsspråklige medier seile sin egen sjø.

Flyktningjournalisten
Tasic opplevde som Sarajevo-boer flere år med krig og beleiring av hjembyen. Han dekket det som skjedde rundt ham, men etter hvert ble det for utrygt for ham og familien, som da flyktet til Norge i 1993.

– Vi ankom Mysen leir mot slutten av året. Jeg tenkte at det ville vært interessant å skrive om både mine og andres opplevelser av å være i en fluktsituasjon.

Antallet bosniske flyktninger i Norge vokste, mens krigen gikk sin brutale gang. Flesteparten ble integrert, både i storbyer som små lokalsamfunn. Med en stadig større gruppe i Norge vokste behovet for informasjon hos de bosniske flyktningene.

– Flere andre som hadde mediebakgrunn fra eks-Jugoslavia, så at folk ville ha nyheter om gamlelandet, men også informasjon om det nye samfunnet de hadde kommet til. Slik startet prosessen som gjorde at Bosnisk Post så dagens lys i Mysen høsten 1995. 

Lokalavis i Norden
Bosnisk Post fikk etter hvert et skandinavisk fokus og ble dermed eneste medium for de bosniske miljøene i Norge, Sverige og Danmark. 

– Avisen hadde abonnenter fra alle tre land, samt en del bosniere i Finland. Utrolig å tenke på siden vi under hele tiden holdt til i et lite lokale på Mysen, og styrte hele operasjonen derfra. Vi utviklet oss videre. 

Utrop får se august-utgaven fra 2011, den første utgitt etter 22. juli-angrepene. Forsiden har et bilde fra de første dagene etter angrepet, med tittelen “Mi Smo Norveski” (Vi er alle nordmenn).

– Som avis hadde vi fokus på diasporaen, og vi skrev på alle språk fra det tidligere Jugoslavia, men i når det kom en sak som denne, måtte vi ta opp det som skjedde der og da i Norge. Vi var tross alt en avis med tilholdssted i Norge.

Ny regjering, ny politikk
Høsten 2013 overtok en ny blåblå regjering, med Høyre og Fremskrittspartiet, styringen av Norge. Året etter kom de med sitt skriv om hvordan de skulle omlegge tilskuddordningen til de ulike mediene, blant annet de minoritetsspråklige.

– Tilskuddsordningen for minoritetsspråklige publikasjoner har som formål å bidra til fremvekst av publikasjoner for språklige minoriteter og til utvikling av redaksjonell kvalitet i disse, het det i skrivet.

I et høringsnotat fra november 2013 foreslo Kulturdepartementet å følge opp en evalueringsrapport fra Medietilsynet i 2010, hvor man foreslo å slå sammen tilskuddsordningene for minoritetsmedier til én felles, plattformuavhengig tilskuddsordning.

– Forslaget begrunnes i endret mediebruk og at nåværende tilskuddsordninger ikke fungerer etter intensjonen. Blant annet har de fleste publikasjonene som tidligere mottok tilskudd, falt ut av ordningen på grunn av manglende oppfyllelse av økonomi- og rapporteringskrav, het det videre i notatet.

Førte til nedleggelse
Til tross for Bosnisk Posts ubestridte posisjon som medium for bosniere i Norden, og en dedikert stab, ga de mediepolitiske endringene til skjebnesvangre konsekvenser. Kostnadene spiste opp annonseinntektene.

For redaktør Tasic var det ingen vei tilbake etter at myndighetene kuttet de siste 400.000 kroner i pressestøtte. Fra et opplag på 9000 gikk det trådt nedover.

– Ja, det var trist og en nedtur, spesielt med tanke på at vi fungerte som en integreringshjelper for bosniere i Norge. Til slutt var det jeg som måtte drive avisen på egen hånd, og da sier det seg selv at det ikke kunne fortsette

– Lar oss seile vår egen sjø
Som tilsvar oppnevnte kulturmyndighetene høsten 2015 Mediemangfoldsutvalget. Utvalget skal på papiret utrede hvordan økonomiske virkemidler på medieområdet best kan innrettes for å stimulere til mediemangfold. Utvalget skal innen 1. mars levere sin utredning i form av en NOU til Kulturdepartementet.

Likevel er følelsen hos Tasic, og flere andre, at dette ikke er nok.

– Under konferansen var det mye snakk om finansiering. Tar kulturmyndighetene minoritetsspråklig presse på alvor?

– Nei. Dessverre var vår nedleggelse en bekreftelse på at norske myndigheter i flere år har latt minoritetsspråklige medier seile sin egen sjø.

Kampen om plassen
Knut Olav Åmås, direktør for stiftelsen Fritt Ord og leder av utvalget, etterlyste på sin side kvalitetsheving fra minoritetsmediene under konferansen. Han mente også digitalisering kunne bli et alternativ, ettersom mange minoritetspublikasjoner har store trykkekostnader.

– Selv om en ny støtteordning mot formodning skulle bli aktuell, må de minoritetsspråklige mediene rett og slett være så gode at de får brukerne til å betale for seg, uttalte han.

Nå vil Tasic kjempe videre for at minoritetsmediene får det Tasic mener er sin rettmessige plass i medielandskapet.

– Gjennom denne konferansen vil vi i minoritetsmediene legge grunnsteinen for et felles interessefellesskap. Målet er å få pressestøtte på lik linje med andre publikasjoner og lokalaviser. I løpet av de 20 årene med Bosnisk Post viste vi at det gikk an å lage kvalitetsavis på et annet språk enn norsk i Norge. Nå håper vi at andre kan få nytte av våre erfaringer, sier han.

FAKTA

Viktige minoritetsspråklige medier i Norge:

– Radio Polonia/polonia.no (polskspråklig radiokanal)
– Ton Xun (kinesiskspråklig avis)
– Ruijan Kaiku (kvenskspråklig avis)
– Bosanska Post/Bosnisk Post (nedlagt 2015)
– Radio Latin-Amerika (radiokanal som kringkaster på spansk, norsk, engelsk og portugisisk)
– Quaid (urduspråklig avis)