Foto: Privat
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Festbordet på Eid-feiringen hjemme hos Linda Noor er en god blanding av palestinsk, pakistansk og norsk mat, skriver matprat.no.
Linda vokste opp på Hedmark, og beskriver en spennende matreise fra norsk kost i innlandet, til interesse for nye spennende smaker hos venner med røtter fra andre land.
Hun har vært spesielt interessert i det iranske, somaliske og pakistanske kjøkken, ved siden av det palestinske.
– Selv om det er utallige ulike matkulturer, er det også noe veldig universelt og grunnleggende menneskelig med mat og matlaging. Det er virkelig den perfekte måten å bygge broer mellom både mennesker og kulturer, sier hun til matprat.no.
Kulinarisk inkludering
I tillegg til Noor er flere andre norske muslimer intervjuet av nettsiden om sine festretter til Eid-feiringen.
Å få matprat.no med på laget ser hun som fantiastisk.
– Når en så stor og viktig nettside som matprat.no er med og sprer folkeopplysning om en høytid som betyr mye for over 200 000 norske muslimer er det normaliserende og inkluderende. Det synes jeg er kjempeviktig – spesielt tatt i betraktning at vi ut fra en rekke undersøkelser vet at negative fordommene mot muslimer er ganske utbredt i Norge, sier hun til Utrop.
Har personlig betydning
– Hva tenker du selv om å vise frem kjøkkenkunst fra land i Nord-Afrika og Midt-Østen?
– Det er en ære å få være med og vise frem palestinsk mat og muslimsk matkultur, både fordi det betyr mye for meg personlig, men også fordi jeg tror det er stor interesse for alle de fantastiske rettene som i disse dager forberedes både som måltider til å bryte fasten med på kvelden og ikke minst til den store festen på eid. Gjestfrihet og det å tilby mat og dele måltider er sterkt rotfestet i alle de ulike muslimske kulturene. Det er naturligvis også noe som veldig mange mennesker, uavhengig av bakgrunn, kjenner seg igjen i, og derfor er det så fint å løfte noe som kan skape samhørighet.
