- Et lite stykke nye Norge - 29.07.2018
- Film som redskap mot undertrykking og ekstremisme - 05.12.2016
- – Det verste var familiens skamfølelse - 17.11.2016
Den profilerte NRK-reporteren Noman Mubashir valgte å komme ut av skapet etter å ha hørt på kongens tale i forbindelse med kongeparets 25-års-jubileum. Talen fikk mye oppmerksomhet, blant annet i sosiale medier.
Mubashir, som ikke bare er muslim med pakistanske røtter og homofil, men også Ahmadiyya-muslim, en religiøst forfulgt gruppe, sier at han i 15 år har vurdert å komme ut, men at han fryktet reaksjonene fra det norskpakistanske miljøet.
– Den gangen var det lite aksept for homofili. Det er takk og pris litt bedre i dag, men vi har en lang vei å gå, sier han til Dagbladet.
«Vår konge er som skolelim»
– Vi lever i et samfunn hvor mørke krefter arbeider flittig og målrettet for å spre hat og skape splid mellom ulike grupper. Vår konge er som skolelim. Han vil lime hele klassen sammen, uansett bakgrunn, hudfarge, tro eller legning, sier Mubashir.
Han legger til at noen vil kritisere talen for å være pompøs og naiv, men for ham var den fylt med kjærlighet, omtanke og toleranse.
– Selv tilhører jeg flere minoriteter, muslim med pakistanske røtter og homofil, ikke den enkleste kombinasjonen, så det rører meg dypt at kongen snakker varmt om alle tre grupper, sier NRK-profilen.
Mubashir sto frem som homofil på Facebook. Han sier “ingen skal måtte vente 42 år før de tør å si at de er skeive”, og høster applaus.
Massiv støtte
Etter at Noman Mubashir sto frem, har han høstet massiv støtte. En av dem som støtter ham, er Yassine Arakia, medlem av bystyrets byutviklingskomite for Høyre. Arakia synes Noman er veldig modig.
– Når det gjelder homofile og minoriteter generelt, er det dessverre mange fordommer i vårt samfunn. At han opplever at situasjonen for homofile med minoritetsbakgrunn har blitt bedre, er godt å høre, men jeg tror bildet er mer sammensatt enn det, sier Arakia.
Han forteller at organisasjoner som Skeiv Verden og homofile personer han har snakket med, sier at det er ekstra belastende å være dobbel minoritet.
Arakia mener det trengs mer forskning for å kunne fastslå hvordan situasjonen egentlig er for homofile minoriteter og legger til at opplevelsen av å være forskjellig eller annerledes, avhenger av familiebakgrunn og sosial krets.
– I de fem årene som jeg har jobbet som lærer på videregående skole, har jeg ikke opplevd noe forbedring. Tvert imot har det heller har blitt en forverring, sier Yassine Arakia.
– Positivt
Utrop kontakter Skeiv Verden for å få en kommentar om Mubashir som valgte å komme ut.
– Vi trenger flere skeive rollemodeller med innvandrerbakgrunn som er synlige, derfor er det positivt at Noman Mubashir bruker den posisjonen han har for å synliggjøre de identitetene han har som homofil muslim med pakistansk bakgrunn, sier leder for Skeiv Verden, Nora Mehsen.
Mehsen mener det ikke bare er viktig fordi det kan gjøre at andre mennesker i lignende situasjon opplever det som lettere å være åpen overfor omverdenen, men også fordi det kan bidra til å utfordre fordommer som finnes, både i majoritetsmiljøer og i minoritetsmiljøer, om at det ikke går an å kombinere disse identitetene, mener Mehsen og legger til at i de siste årene har man sett at flere skeive med innvandrerbakgrunn stått frem i media, og satt både positive aspekter og utfordringer på dagsordenen.
– Hver person som velger å fortelle sin historie og være et talerør, enten det det skjer i offentligheten eller i lokalmiljøet, gjør at rommet for at skeive med innvandrerbakgrunn kan være hele seg, blir litt større, sier hun.
Unngå synsing og fordommer
Ifølge Nora Mehsen er det viktig å unngå misforståelser som er basert på synsing og fordommer, istedet bør man ha fokus på å representere det store mangfoldet av erfaringer og mennesker som faktisk finnes blant gruppen av skeive med innvandrerbakgrunn.
– I Skeiv Verdens medlemsmasse har vi mennesker med en rekke etnisiteter, kulturer og religioner representert, i tillegg til at det er stor variasjon i former for tilknytning de har til Norge, sier Mehsen og legger til at man i begrepet “innvandrerbakgrunn” kan finne alt fra arbeidsinnvandrere, flyktninger og asylsøkere til studenter og etterkommere av innvandrere med mer.