“Jungelen”: Publikum blir deltakende i dystopisk teaterforestilling

• Author
• Recent Posts

Claudio Castello

Journalist i Utrop

Latest posts by Claudio Castello (see all)

• Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
• Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
• Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024

Året er 2083. Europa har blitt en ørken, Skandinavia har blitt en mutert syrejungel og Oslo slik vi kjenner det, har forsvunnet.

Klimasammenbruddet rammer hele verden; også klimaverstingen Norge, som fortsatte med å borre etter olje til tross for ekstreme klimaendringer.

I et forsøk på å hindre oljeboringen, okkuperer britene Norge.

Levende teater

Stykket er interaktivt og publikum får valget mellom fire sluser man må gå inn i. Enten kan man gå inn i tidsreisen som soldat, lege, forsker eller diplomat.

Vi møter først et par forskere som gir oss de siste instruksene før tidsreisen tar til. Vi som går gjennom diplomatslusen møter plutselig en høy og kraftig mann med et alvorstungt blikk, som gir oss ordre om å gå i ordnet rekke slik at vi unngår syreregnet og de stridende parter. Underveis møter vi en lege, britenes general og norske motstandsrebeller, og en eldre kvinne med cowboyhatt, som viser seg å være en 80 år gammel Greta Thunberg.

– Norge fortsatte å borre etter olje, og var et av landene som bidro til verdensomspennende klimaendringer. Britene ville redde verden, og gikk til angrep mot Norge. Et stort glassdome er bygget over Bergen. Opprørerne, kjent som “den siste motstandsbevegelsen”, bor i syrejungelen, sier skuespiller Hina Zaidi til Utrop.

Samler oss som et folk

Zaidi spiller en av de i motstandsbevegelsen, som i 2083 minner lite om sist gang Norge ble okkupert. Hun forklarer at trusselen fra britene gjør at nordmenn ikke lenger bryr seg om noen nordmenn har mørkere hudfarge.

–  Når det kommer til identitet så opplever jeg at denne forestillingen samler oss som ett folk. Jeg spiller en norsk rebell som heter Ingeborg. Alle ungdommene som kommer inn her er norske, noe som på et tidspunkt også blir sagt høyt i forestillingen. I forestillingen så er du enten norsk eller så er du en britisk okkupant, og da spiller det ingen rolle hvilken hudfarge du har.

Også temaer som identitet er det viktig å fokusere på, sier hun.

– Mange opplever at de ofte må forklare opprinnelsen til sin mørke hudfarge selv om de sier at de er fra Norge. De må forklare hvor de “egentlig” kommer fra. Det at vi i denne forestillingen anser dem som norske alle sammen kan ha en positiv innvirkning på akkurat den følelsen, tror jeg.

Puster med publikum

– Stykket er en invitasjon inn i en verden som minner om spill. Noen av ungdommene har sammenliknet forstillingen med både Call of Duty og Counter-Strike, sier skuespiller Hina Zaidi, til Utrop.

Jungelen er tredje forestilling i Tigerstadsteatret og Oslo Nye Teater sin ungdomssatsing på Trikkestallen. Stykket er nominert til Heddaprisen i kategorien “beste forestilling for ungdom”.

I forestillingen beveger publikum seg gjennom en scenografi hvor de blir vitne til splittelse, tvil og opprør.

– Vi forteller denne historien på deres premisser kan du si. Nå er det plutselig kult å være på teater fordi teater ikke lenger er kjedelig-sitte-stille-og-holde-kjeft-teater, om du skjønner. Her får de lov til å komme med umiddelbare reaksjoner uten at noen hysjer på dem. Det å beherske denne formen for interaktivt teater krever at du puster med ditt publikum, du gir dem rom til å reagere, samtidig som du har full kontroll på fremdriften i historiefortellingen.

Fikk mer miljøengasjement

For Zaidi har det å måtte håndtere en såpass viktig problemstilling via skuespill ført til at hun ble mer engasjert.

– Jeg synes det er interessant å ta opp et tema mange hevder er den viktigste, og kommer til å være den viktigste i årene fremover. Om vi fortsetter å forurense som vi har gjort frem til nå er det ikke usannsynlig at vi i Oslo kan få  syreholdig regn om 50-60 år.

Ifølge henne skal forestillingen skal på en måte få ungdommene til å ta et aktive valg.

– I stykket har vi et dilemma. Skal man gå inn på britisk side, og “redde verden”, eller gå inn på den norske, og redde Norge fra okkupasjon? Vi ser det som viktig å utfordre publikum, og regner med reaksjoner, som også er del av den helhetlige opplevelsen.

For Tigerstadsteatret og Trikkestallen er det også viktig å ta hensyn til flest mulig.

– Forestillingen har krigstematikk, hvor det benyttes sterke virkemidler som røyk og lyd av skudd. Oslo Nye teater er derfor i kontakt med skoleklassen og avklarer på forhånd om de har elever med fluktbakgrunn fra krigsområder som kan oppleve forestillingen som belastende.

Klimarapport ga forestilling

Regissør og manusforfatter Hilde Brinchmann fikk idéen etter å ha lest en rapport om klimafølgene for tiårene fremover.

– Oslo Nye teater har gjort mange intervjuer med ungdommer, og vi fant ut at det er stor fremtidsbekymring i denne målgruppen, langt mer enn i vår generasjon. Ofte spør man seg: kommer vi til å overleve fremtiden? Kommer Norge til å være Norge? Kommer det til å være krig? Hvordan vil klimaet bli?

Brinchmann sier man har tatt ungdommens fremtidsfrykt på alvor.

– Jungelen er en dystopisk fremstilling, og det er meningen at forestillingen blir et samtalepunkt som knyttes til fagstoffet som ungdomsskolene jobber med.

Settingen er interaktiv, og en vanlig scene er erstattet med innganger og vegger.

– Scenografien er altomsluttende, og handlingen er overalt. Her kan folk selv velge hvor de vil gå inn, om de vil velge innganger hvor det står “diplomat”, “doctor”, “scientist” og “soldier”. Her blir publikum ført fra rom til rom.

Identitet formet av historiefortelling

Flere av klassene som er invitert til kommer fra innvandrertette områder på Oslo øst.

– Vi ser at mange av elevene har et problem med hvordan deres identitet blir gjort til et problem, og formes av andres oppfatninger, så derfor er identitet viktig i forestillingen. Tigerstadsteatret har også tatt et valg om å lage teater som gjenspeiler ungdomsbefolkningen i Oslo, og castet folk som viser frem mangfoldet.

Krig og propaganda er også sentrale virkemidler i stykket.

– Her fokuserer vi på hvordan historiefortellingen påvirker i reelle krigssituasjoner. Vi har også lagt opp stykket slik at publikummerne selv tar et aktivt valg.

Ulike scenarier

Fremtidsvisjonen i 2083 er en av mange ulike scenarier, sier Henrik Hoff Vaagen, som spiller britenes general.

– En kan se det som ikke helt usannsynlig, spesielt med tanke på hvordan man fortsetter med utslipp. Et klimasammenbrudd vil kunne føre til ressurskonflikter, og væpnet konflikt.

Numa Norderhaug, som spiller diplomat, sier at selv om handlingen i stykket er lagt til 2083, så er mange av problemstillingene som presenteres heller aktuelle.

– Skal man bare å stå å se på, eller gjøre noe? Vi ser at dette dilemmaet vi gir publikum er noe som de også må ta stilling til i virkeligheten. Så er det også valget om å ta side i en konflikt. Skal man stå på Norges eller de britiske “okkupantenes” side? Vi vet ikke hva norskhet vil bety i 2083, men vi har lekt med idéen om at de kommende etterfølgergenerasjonene av innvandrere vil se på seg selv som norske.