Foto: Claudio Castello
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
Litteraturhuset har laget «Flerspråklig fortellerstund», digitale fortellerstunder hvor barn kan høre historier og eventyr, fortalt på to språk.
Norsk-indiske Jasdeep Singh forteller på norsk. Selv har han foreldre med bakgrunn fra indisk Punjab, og snakker språket flytende.
Singh er kjent fra før gjennom TV 2s «Farmen» og som programleder i barne-TV-kanalen NRK Super.
– I Norge har vi et samfunn som er flerkulturelt og flerspråklig. Da jeg vokste opp var det få som så ut som meg og som snakket mine foreldres morsmål, og det var ikke mange fortellinger som var tilgjengelige på andre språk enn norsk.
Styrke i mangfoldet
Oppstarten var i 2020, under den første nedstengningen.
– Ofte tenker jeg at dette var på en måte et kulturprosjekt som kom i gang grunnet pandemien, og på et tidspunkt hvor skolebarn, ungdommer og familier måtte holde seg hjemme, og gjennomføre hverdagen på nett.
For Singh er det et klart styrke i mangfoldet som vises frem i denne type prosjekter.
– Jeg tenker spesielt på dagens unge og barn, at de skal føle seg anerkjent, og at deres to- eller flerspråklige bakgrunn skal sees som en styrke, som noe gøy, og som en form for kulturell kapital som ikke kompromitterer deres norskhet.
Singh selv leser på norsk, og får drahjelp fra blant annet Shazia Irfan (som leser på urdu), Miki Gebrelul (tigrinja), Vegard Bjørsmo (nordsamisk), Auksė Beatričė Katarskytė (litauisk) og Ali Jan Ansari (dari).
Han leser også selv et eventyr på punjabi. I tillegg er flere andre språk som tyrkisk, tamilsk, kurdisk, arabisk, engelsk, russisk og polsk tatt med i det flerspråklige prosjektet.
– Å finne folk som kunne språket, og som hadde gode formidlingsevner var kanskje den største utfordringen, så her gjorde vi en ekstrajobb med å finne gode fortellere.
Endret landskap og matretter
Når det gjaldt enkelte eventyr med sterk norsk eller vestlig kontekst måtte man også ta seg visse kunstneriske friheter.
– Vi endret navn, landskap, klima og matretter, slik at fortellingen kunne passe bedre inn i et nytt kultur- og språkkontekst. I Tommeliten, som ble valgt ut til å leses på tigrinja, ble grøt gjort om til en eritreisk rett.
– Hvordan har tilbakemeldingene vært så langt?
– Fra foreldre har det vært så langt positivt, og eventyrfortellinger på ulike språk oppleves som oppmuntrende. I de aller fleste kulturer finnes fortellinger og eventyr, og dette er noe flesteparten har et forhold til, uansett språk.
Jobber med podcast
Selve prosjektet er produsert gjennom Litteraturhuset, og innebærer ikke bare fortellervideoer på YouTube, men også gjennom podcaster.
– For oss er dette en plattform vi føler oss komfortable med, og slik når vi jo frem til et stort publikum.
Også nye språk vurderes å bli tatt med når prosjektet skal videreføres.
– Vi skal blant annet ha eventyrfortellinger på spansk, ettersom det finnes en stor spanskspråklig målgruppe i Norge. For oss er det uansett viktig at barn og unge får en trygghet i egen flerspråklighet.
