- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
– Utdelingen av prisen skjer 23. november. Og det er første gang at Brageprisen premierer denne kategorien, presiserer hun.
Malgorzata kom til Norge sammen med sin ektemann for nesten tretti år siden. (Navnet hennes er polske varianten av Margrethe.)
– Vi hadde begge kunstnerutdannelse, men tilstandene i Polen på det tidspunktet var ganske håpløse. Ektemannen min var også politisk aktiv, noe som gjorde at vi også fikk myndighetenes blikk på oss. Vi valgte å reise ut, å reise fra sted til sted, fra land til land, og se hvordan det gikk. Til slutt endte vi opp her, og da var året blitt 1987.
I fødebyen Warszawa gikk Piotrowska på kunstakademiet og tok grafisk design, noe som etter hvert har hjulpet stort i karrieren som illustratør.
– Jeg vokste opp i et samfunn hvor plakatkunsten sto sterkt, selv om det den gang ble brukt i propagandistisk øyemed. Fra ung alder utviklet jeg en fascinasjon for fortolkningen og symbolikken i det sterke og forkortede budskapet som formidles av plakater og illustrasjoner.
Liker å være detaljert
I årevis har Piotrowska illustrert og laget egne bøker. Når jeg spør om hun har en personlig stil, svarer hun:
– Jeg liker å illustrere med detaljer. Gjerne gjengi mennesker som er nøye karakterisert og beskrevet. Humor og uhøytidelighet ser jeg også på som viktig.
– Hvordan reagerte du på nominasjonen til Brageprisen?
– Å bli nominert er alltid hyggelig, men jeg velger å ta det med ro. Konkurransen er hard og både min medforfatter vet at vi vil trenge det lille ekstra for å komme helt til topps. Vi vet uansett at vi har jobbet godt, både med boken og illustrasjonene.
Mentalt bilde
Piotrowska henter inspirasjon til sin illustratørjobb i alt det hun ser.
– Folk ute på byen, t-banen som ruller inn på stasjonen. Alt dette går inn i bilder jeg lager utifra sanseinntrykk og skisseblogger.
– At du selv har en annen bakgrunn, påvirker det i illustratørgjerningen?
– For min del så tror jeg det utvider horisonten, fordi man kan se ting fra ulike sider og vinkler. Når man har hatt en varierende tilværelse.
Noe som hun har lært fra den nøkterne og lutherske norske kulturen er systematikk og selvdisiplin.
– Siden jeg gjør alle mine oppdrag hjemmefra, er jeg avhengig av gode hverdagsrutiner. På tre år illustrerte jeg fem bøker. Litt pes, men det var ikke noe annet alternativ, ettersom de skulle utgis rimelig kjapt etter hverandre.
Religionsfeiring
Tidlig neste år blir de fem bøkene gitt ut under serienavnet Fest og feiring i forskjellige religioner.
– Bokserien er oppdelt i “God Jul”, “God Diwali”, “God Vesak”, “God Eid” og “God Hanukkah”. Målgruppen er barn, men meningen er at også voksne kan lære av dem.
– Hva er det voksne kan lære?
– Fokuset for både teksten og illustrasjonene er festhøytiden, hvordan og hvorfor folk feirer. Bøkene viser likhetene i hvordan folk feirer, og samholdet som ligger i feiringen av en høytid, fremfor religiøse forskjeller. Bøkene er ikke religiøse eller belærende. Det at bøkene er tilrettelagt for barnehager og skoler, er en slags selvfølge i dagens Norge hvor barnehagebarn og elever har bakgrunn fra så ulike kulturer. Gjennom det visuelle er det lettere å lære av hverandre.