– Kristendom og islam får veldig stor plass i lærebøkene, og da blir jødedom en liten prikk i forhold til de
Phd-stipendiat Susanne Thobro mener jødedommens plass i lærebøkene er blitt faretruende liten.
Foto : Sverre Andreas Fekjan
andre religionene, sier Suzanne Thobro.
Thobro (36) er phd-stipendiat i religionsvitenskap ved Universitetet i Tromsø (UiT). Hun har forsket på lærebøker i religionsfaget for videregående skole og har sett på utviklingen helt fra 1935 og fram til i dag.
Hun sier det er påfallende at jødedommens plass i lærebøkene har blitt stadig mindre, og hun anser det som et tilbakeslag for jødedommens plass i religionsfaget.
Forlagene må ta sin del av ansvaret for hvordan lærebøkenes nedprioritering av jødedom påvirker undervisningen og elevene.
– Det blir som før 1970, hvor jødedom blir relevant i en historisk kontekst for kristendom. Det tyder jo på at man ikke anser jødedom som viktig å lære om, sier forskeren.
Hun mener forlagene må ta sin del av ansvaret for hvordan lærebøkenes nedprioritering av jødedom påvirker undervisningen og elevene.
– Ansvaret blir tosidig. Det er et større samfunnsansvar, og alle må samarbeide. Men man kan jo ikke frita forlagene og forfatterne av disse bøkene for ansvaret, sier Thobro.
Jødedom ut av læreplanen I Reform 94 (R94) het det i læreplanen for religion, livssyn og etikk (RLE) at “elever skal ha kunnskaper om jødedommens hellige skrifter, muntlig lære (Talmud), historie, tradisjon, selvforståelse og religiøse liv”. I overgangen til Kunnskapsløftet (LK06) – som trådte i kraft i 2006 – nevnes ikke jødedom eksplisitt i læreplanen. Bare kristendom og islam er oppført som fordypningsområder i kompetansemålene for RLE-faget, i tillegg til en valgfri religion.
Utdanningsdirektoratet (Udir) har ansvaret for utviklingen av barnehage, grunnskole og videregående opplærering. I en mail svarer ikke direktoratet på hvorfor jødedommen er tatt ut av læreplanen, men sier det er opp til skolene, lærere og elever å velge hvilken “valgfri religion” de ønsker å fordype seg i. Han legger til at islam er spesifisert på grunn av dens vesentlige plass i det norske samfunnet.
– Vi har ikke ansvar eller godkjenningsordning for lærebøker i faget, skriver seniorrådgiver i Udir Dag Johannes Sunde i en mail til Utrop.
For religionsfaget på videregående skole er det i dag tre bøker som er på markedet. Til tross for at
Foto : Cappelen Damm
forlagene forholder seg til samme læreplan, har de ulike prioriteringer av jødedom i lærebøkene. Aschehougs “Tro og tanke” har ikke noe kapittel om jødedom i det hele tatt, Cappelen Damms “I samme verden” har et fullt kapittel om jødedom og Gyldendals “Eksistens” skriver om jødedom i forbindelse med kristendom.
Gammeldags
Redaksjonsleder for Undervisning 8-13 i Aschehoug Arne Fredrik Nilsen sier det er en vanskelig balansegang å velge hvilket stoff som skal i læreboka.
– Det vi har tatt med i læreboka, er islam, buddisme og hinduisme. Det ligger ikke et eget kapittel om jødedom der, men det er ikke dermed sagt at vi mener at en spesifikk religion er uviktig, sier Nilsen.
Nilsen understreker at Aschehoug har en egen del om jødedom digitalt og betegner det som en gammeldags holdning at kun læreboka er pensum, men innrømmer likevel at læreboka er et godt strukturerende element i faget.
– Læreboka danner en sammenhengende helhet som er godt gjennomarbeidet, men det er et plasskrav og vanskelige prioriteringer som ligger bak valgene vi har gjort med hensyn til å legge noe inn i bok og andre ting inn digitalt, sier redaksjonslederen.
Legger føringer
Hege Simensen Hermo, redaksjonssjef i Cappelen Damm, mener på sin side at læreboka kan legge føringer for hva lærerne legger vekt på i faget.
– Det var egentlig ikke noe diskusjon i det hele tatt for om vi skulle ta inn noe annet, for fagtradisjonen sier at det er de fem som defineres som verdensreligioner, forklarer Simensen Hermo.
Hun sier at Cappelen ikke ønsket å legge føringer for hva lærerne i faget skulle vekt på.
– Vi ville at de skulle ha full mulighet til å velge alle religionene, sier Simensen Hermo.
– Du mener forlagene tar valget for lærerne når de velger å ta ut jødedom av lærebøkene?
– De påvirker i alle fall en del lærere som ikke ønsker å gå ut av papirboka for å finne seg stoff om de andre religionene. Lærernes hverdag er så travel fra før at svært mange er glad for at vi tar valg om hva elevene må kunne, eller hva de må lese av stoff, slik at de oppnår kompetansemålene, sier redaksjonssjefen.
I kontekst for kristendom Gyldendals redaksjonssjef May Lisbeth Dahl sier at “Eksistens” er minst brukt i skolen og at læreboken ikke er blitt revidert siden den ble gitt ut i 2008, og velger derfor ikke å kommentere saken.
I en mail viser hun imidlertid til tidskriftet Religion og Livssyn, hvor forfatterne av læreboken blant annet skrev: “Fullstendige beskrivelser av jødedom (…) vil finnes på læreverkets nettsted. Vi har imidlertid i læreboka tatt med grundige beskrivelser av jødedommen fram til Jesu tid, som bakgrunn for kristendommens framvekst.”
Økende antisemittisme
Forsker Suzanne Thobro mener det er ulogisk at jødedom ikke har mer plass i lærebøkene med tanke på regjeringens handlingsplan mot antisemittisme.
– Det blir selvmotsigende at regjeringen uttrykker at en vil ha større fokus på jødedom for å jobbe mot antisemittisme, men samtidig tar jødedom ut av religionsfaget.
– Hvilken har rolle har jødedom i dag som gjør at den bør få større plass i lærebøkene?
– Vi har jo en jødisk minoritet i Norge, det i seg selv er jo grunn god nok til å tydeliggjøre jædedommen i religionsfaget i skolen. Vi har jo en historie fra andre verdenskrig, og med økende antisemittisme i Europa, så gjør det også jødedommen relevant, sier Thobro.
Hun legger til at debatten om hva elevene bør lære på skolen handler om et verdivalg.
– Når man utarbeider en handlingsplan mot antisemittisme, er det veldig tydelig at man i samfunnet mener at det er viktig å ta tak i og at det er viktig å øke kunnskap om jødedom i Norge. Da er en logisk følge av dette at man bør prioritere jødedom mer i skolefagene. Det er mulig å argumentere for å gjøre det på den ene måten og den andre måten, men det viktigste er å tenke på hva som vil være mest hensiktsmessig for Norge, utdyper Thobro.
