Foto: Claudio Castello
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
12. desember åpnet offisielt utstillingen Hope Over Fear, som hyller årets fredsprisvinner Juan Manuel Santos, og den colombianske fredsprosessen.
Utstillingen kommer til å stå frem til november neste år.
På oppdrag fra senteret reiste den danske stjernefotografen Mads Nissen og journalist Dorrit Saietz rundt i Colombia i ukene etter kunngjøringen av prisen. Med kamera og penn skildrer de et folk som er krigstrøtt, og som både lengter etter og lever i freden.
– Årets utstilling har en voldsom kraft i seg. Bildene til Mads Nissen uttrykker både en sterk vilje til fred og et stort mot til å gjøre det som skal til for at prosessen skal lykkes, uttalte direktør i Nobels Fredssentet til pressen.
Fotografen selv har i de tre ukene forsøkt å komme seg så dypt inn Colombia som mulig, fra regnskogen til fjellene. Fra presidentpalasset til slummen.
– Overalt møter jeg en befolkning som hungrer etter fred, fremgang og sosial rettferdighet. Det håpet varmer meg, sier Nissen i en pressemelding.
“Fredsopplæring”
Utstilingsdirektør Liv Astrid Sverdrup sier til utrop.no at årets vinner har vært en svært spennende person å portrettere.
– Juan Manuel Santos har vist seg å være en mann som ikke gir seg så lett i kampen for freden. Vi har forsøkt å vise en energisk mann, som står midt opp i stormen. Utfordringene Colombia står nå i vil stå i tiden fremover i fortsettelsen med fredsprosessen er enklere.
– Har vi Vesten noe å lære av ham? Særlig i et år hvor populistiske krefter har hatt politisk fremgang, ofte bygd på en konfliktfylt diskurs?
– Helt klart. I talen sin sa han jo at “det er lettere å krige enn å bygge freden”. En kjenner seg igjen i hvordan krefter som ekskluderer bidrar til konflikter. Og likeså når man bygger ned barrierer og ser på den andre som en motstander man skal argumentere mot fremfor en fiende man “skal ta”.
– En må kunne ser at dette er et viktig håpsnarrativ som kan og bør brukes i alle konflikter i resten av verden, og i vår del av verden, som preges av stadig økende polarisering. Og at håp kan seire over frykt, legger hun til.
