Skrev bok mot språklige misforståelser

– Har du opplevd å bli frosset ut? spør Yousef Hadaoui, programleder i NRK-programmet Svart Humor en forbipasserende mann med innvandrerbakgrunn.

– Ikke denne måneden, men i januar, svarer mannen. Han påpeker at hvis man blir fryst ut, må man ta på lue.

Det hjelper ikke alltid å forstå et norsk ord når det har dobbel betydning eller brukes som del av et fast uttrykk. Språkentusiast Håkon Lutdal har skrevet boken ”Med ordet i sin makt”. På 625 sider har han samlet 10.000 stående uttrykk, faste fraser, ord og vendinger.

De sier at jeg er poteten. I Syria er det ikke bra å bli kalt potet.

– Man kan ikke forstå uttrykk ved å bare lese eller høre hvert enkelt ord, man må kunne uttrykkene, sier Lutdal.

Vanskelig for innvandrere
Lutdal mener at det kan være vanskelig for innvandrere i Norge å forstå faste uttrykk. Det er noe man plukker opp gjennom livet. I forordet i boken skriver han “faste uttrykk utgjør en viktig del av språkets fundament og særpreg, hvorav en stor del ikke uten videre kan forstås av barn eller mennesker som ikke er vokst opp i Norge”.

Morsom opplæring
Håkon Lutdal mener at å snakke om ord og uttrykk kan være en morsom del av norskopplæringen.

– Mange språk har lignende uttrykk, så det kan bli en morsom diskusjon i timen, sier han.

Han har trykket opp en liste med flere ord og uttrykk og forklaring på hva de betyr. Den sender han rundt til lærere for å hjelpe dem i gang. På listen finner man uttrykk som ”en uslepen diamant” og ”å gå på trynet”.

Ikke i læreplanen
Helga Arnesen fra Kompetanse Norge (tidligere Vox) forteller at det ikke står i læreplanen at man skal lære faste uttrykk og ordtak, men at lærerne allikevel lærer elevene dette. Det blir heller brukt som ”krydder” i undervisningen, forteller hun. Hun forteller at det er fokus på vokabular i undervisningen, og da også hvordan man kan bruke ord i forskjellige situasjoner. Samtidig blir elvene oppfordret til å spørre. Lærerne må være ekstra oppmerksomme på å forklare uttrykk de bruker i undervisningen.

Lærer noen faste uttrykk

Ferhat Aziz er flyktning fra Syria. I løpet av sine to år i Norge har han hørt uttrykk som ”tett i pappen”, ”stikke innom” og ”sette pris på”, men han visste ikke hva det betydde før han lærte det på skolen.

– Jeg kunne ikke forstå ”å sette pris på”, jeg visste hva verbet ”å sette” og ordet ”pris” betydde, men det var rart med de to ordene sammen, forteller Aziz.

Utrops journalist spør ham om han vet hva det betyr å være på bærtur. Han gjetter at det betyr å være frivillig i en jobb eller teamarbeid. Han er altså helt på bærtur og ler når han får forklart hva det betyr.

– De sier at jeg er poteten

Rami Maouron (33) kom til Norge for to år siden. Han forteller om sitt første møte med et norsk uttrykk han ikke forsto. Maoron jobber som frivillig i Tøyen kirke, der han har mange forskjellige arbeidsoppgaver.

– De sier at jeg er poteten. I Syria er det ikke bra å bli kalt potet, men de har fortalt at det betyr at man gjør flere forskjellige ting, sier Rami.

I Lutdals bok står det: “være anvendelig som poteten – kunne brukes til veldig mye; passe til det meste”.

Pølsefest?
Lilas Alzaeem (22) har ikke vært mange år i Norge,

og forteller at hun ofte misforstår. Da vennene hennes nylig fortalte henne at de hadde pølsefest trodde hun at de hadde sittet i ring og spist pølser. “Nok en rar norsk greie”, hadde hun tenkt, og ikke brydd seg mer med det. Etter en stund fikk hun vite at “pølsefest” betyr en fest med bare gutter, og ikke at de faktisk spiser pølser.

– Det betyr vel at det er kaldt, svarer Alzaeem på spørsmål om ha å bli frosset ut betyr. Hun mimer at hun hutrer.

Fakta: 

Bok
Tittel: Med ordet i sin makt. 10.000 stående uttrykk, faste fraser, ord og vendinger
Forfatter: Håkon Lutdal
Utgiver: Kolofon Forlag
År: 2016 (2. utgave)
Sider: 625

Språkrådet jobber mot misforståelser
Også de som er født og oppvokst i Norge, kan slite med de faste uttrykkene. Språkrådet har en egen side viet til faste uttrykk som ofte blandes sammen eller misforstås. Ett eksempel er “hummer og kanel”, som er en sammenblanding av uttrykkene “å skille skitt og kanel” og “hummer og kanari”. Les i ordforklaringen til denne artikkelen eller gå til http://www.sprakradet.no/Klarsprak/le-og-laer/lar-deg-mer/Hummer-og-kanel/ for å finne ut mer.