Foto: Skjermdump/olavsfest.no
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
I dette videoprosjektet forteller mennesker i Moria om sine håp da de flyktet og hvilke håp som er igjen etter den lange ventetiden.
Prosjektet er et samarbeid mellom Brubakk, barnepsykolog og feltarbeider for Leger Uten Grenser og Mahmoud Alizadeh fra Afghanistan, en tidligere TV-medarbeider som har bodd i Moria siden oktober 2019.
Videoprosjektet er blitt vist under Olavsdagene i Trondheim. Overfor Utrop sier Brubakk at hun tok kontakt med festivalen.
– Siden de hadde håp som tema, tenkte jeg at videoprosjektet kunne vise håp fra et annet synsvinkel.
Glatz Brubakk har besøkt leiren ved flere anledninger, og i tillegg jobbet i leire i Libanon og Kongo.
– For meg som psykolog var det viktig å kunne et lage prosjekt som holdt seg innenfor etiske rammer, men som samtidig kunne vise Moria-beboernes situasjon.
Håp midt i frustrasjon
Flyktningene hun videointervjuet i april i Moria-leiren har flyktet fra krig, nød og elendighet.
– Et sentralt tema er hvordan flukten, og ikke minst den lange ventetiden påvirker folk. Hvordan det å holde håpet midt i en frustrerende livssituasjon blir en nødvendighet for å ikke bikke under.
Et av hovedpersonen er afghaneren Mahmoud, som jobbet for ISAF-styrkene i Afghanistan. Norske myndigheter ville ikke gi ham asyl, og han endte opp med å bo tre år på Moria før han fikk beskyttelse i Hellas.
– Selv da er situasjonen hans uviss. Hans og andres historier er viktig å vise frem, slik at folk for vite om deres situasjon. Han har også bidratt med å oversette fortellingene fra andre afghanere som ble intervjuet.
Viser frem urett
Som hun skriver i sin Facebook-side, er det å vise frem urett også viktig i videoprosjektet.
– Mens jeg irriterer meg over at hagen er overgrodd i løpet av ferien, tenker Mahmoud på hvor han kan finne trygghet. Hvor han kan starte et liv der han kan få brukt sine ressurser og bidratt i samfunnet.
Videointervjuet med Mahmoud fokuserer på hva han ser som et bedre liv.
– Håpet mitt er å gjøre fremskritt og utvikle meg. Vi er ikke bare flyktninger, men også mennesker.
En annen afghaner, som flyktet fra etniske konflikter og kidnapping, forteller:
– For meg er drømmen å fortsette min utdanning og ha et rolig liv.
Humaniserende
Et viktig aspekt med videoprosjektet er at det er humaniserende, mener psykologen.
– Følelser som håp er noe de aller fleste kan relatere til, enten man er flytkning eller ikke. Vi har alle et håp om å kunne leve gode liv. For disse flyktningene er håpet om et bedre liv noe som driver de frem. Et av intervjuobjektene, en analfabet kvinne, sier hovedgrunnen til at hun flyktet var for å kunne gi sine døtre et bedre liv enn det hun selv fikk som yngre.
– Er det andre nasjonaliteter blant flyktningene som er med i videoprosjektet?
– Et overveldende flertall er afghanere, noe som har å gjøre med at over 70 prosent av flyktningene på Moria er afghanere.
FAKTA
Olavfest
Olavsfest (Trondheim Internasjonale Olavsfest) er en kulturfestival som arrangeres i Trondheim rundt olsok (28. juli – 3. august) hvert år.
Arrangementene foregår på scener over hele byen; blant andre Nidarosdomen, Vår Frue kirke og Byscenen, samt på utescener i Borggården på Erkebispegården og på Kristiansten festning.
I festivalens formålsparagraf heter det: “I et flerreligiøst samfunn skal Olavsfestdagene by på kunst og kulturaktiviteter som anerkjenner troens og tvilens betydning for mennesker til alle tider. Hvert år ved olsok skal Olavsfestdagene arrangere en festival som er relevant i samtiden og trekker historiske linjer, med en kvalitet som evner å nå et bredt publikum nasjonalt og internasjonalt.”
(Kilde: Norsk Wikipedia)
