Foto: Anna A. Oftedal
Fredag ettermiddag var flere enn vanlig samlet på Grønland torg i Oslo. Barn og voksne står samlet i en ring og følger spent med på det som utspiller seg.
I midten av ringen foregår en slags fotballkamp i sakte film. Fotballkommentatoren snakker på et “tullespråk” som minner om hvordan faren til Pingu snakker.
Det er ingen tvil om at Sirkus Grønland er en gateforestilling for barn. Det er heller ingen tvil om at Sirkus Grønland også er en fin, morsom og rørende forestilling for alle mennesker med alle slags bakgrunner.
– Jeg hadde lyst til å lage en kjærlighetserklæring til Grønland, som også inkluderer alle innbyggerne, sier regissør for Sirkus Grønland, Mine Nilay Yalcin.
Hun beskriver Sirkus Grønland som like “sprøtt og mangfoldig” som Grønland.
Lei av stigmatiseringen av Grønland
Yalcin har regissert Sirkus Grønland i samarbeid med Nordic Black Theatre, som har 30 års jubileum. Her har Yalcin og flere av de andre skuespillerne i Sirkus Grønland tatt sin skuespillerutdannelse.
Nordic Black Theatre holder til på nettopp Grønland. Dette samlingspunktet huser alt fra teater til slampoesi og er en av flere grunner til at Yalcin er glad i Grønland.
– Jeg har alltid vært veldig glad i Grønland. Jeg har jobba her. Jeg har bodd her. Pappaen min har drifta pub her (Ivars kro). Teateret som jeg alltid har vært tilknytta, Nordic Black Theatre, er her på Grønland. Så jeg har alltid vært veldig tett knyttet til området og er lei av at Grønland ofte har blitt utsatt for stigmatisering og dårlig omtale.
Tidligere har Yalcin produsert Blikk og Asfaltpuls, hvor sistnevnte var en omreisende gateforestilling, slik som Sirkus Grønland.
Fra Grønlands Torg til Smalgangen
Fordi det er en gateforestilling, er ikke Sirkus Grønland knyttet til en scene.
Etter at fotball-opptredenen i sakte film var ferdig Grønland Torg, beveget skuespillerne seg hundre meter med publikum på slep. Neste forestilling fant sted på Smalgangen.
Tre skikkelser ikledd blå dress med overdrevet store skulderputer, solbriller og stresskofferter inntar scenen. De representerer kapitalistene som henger opp “privat eiendom” skilt på benker og trær.
Budskapet her klargjøres av en “kråke” som jager dem bort og synger et budskap om samhold og felleskap:
Grønland er en plass for alle, og skal ikke innskrenkes av privatisering av fellesarealer.
Stykket uttrykker kjærlighet til handelsmennene som driver Grønlands populære frukt og grønt butikker, men også til de lokale fyllikene som setter sitt preg på stedet.
Forestillingen avslutter ikke med applaus, bukking og neiing. Musikk settes på og skuespillerne starter å danse. Publikum inviteres inn i dansen, og Sirkus Grønlands skuespillere danser bortover Smalgangen.
