Foto: Christer van der Meeren
- Ur-mannen og klokkene - 29.07.2018
- Turisten som ble prest - 23.07.2018
- Falun Gong og øyenvitnenes historier - 17.04.2018
Nobu Imazu besøkte Norge for første gang i 1991 som turist. Han var glad i Norges natur og interessert i norsk historie. Under gymnastiden leste ham en bok om Skandinavias historie. For han var det spennende å lese hvordan en liten nasjon som Norge har kjempet for sin selvstendighet gjennom historien, særlig under den andre verdenskrig.
Senere i livet opprettholdt han Norges-interessen. Som universitetsstudent skrev han om Norges motstandsbevegelse under krigen. Likevel trodde han aldri at han skulle ende opp i landet han leste og skrev så mye om. Men det gjorde han. Og i dag er Imazu kapellan i Olsvik kirke på Vestlandet.
Kristne i Norge er i ferd med å bli en minoritetsgruppe i Norge som i Japan.
– Var du religiøs før du kom til Norge?
– Jeg var ikke religiøs fra barndommen av, men trodde på en høyere makt som barn og tenåring. I tillegg pleide jeg å besøke shinto-helligdommer og buddhistiske templer under høytidene, slik de fleste japanere gjør. Jeg lærte ingenting om religion på skolen, fordi religiøs undervisning ble forbudt etter at man skilte mellom stat og religion etter krigen. Personlig har jeg hatt stor respekt for zen-buddhismen, fordi min gode venn fra gymnastiden er zen-buddhist og retningen har vært populær her i Vesten.
Gjorde lutheraner av seg
Imazu sier han bestemte seg for å bli døpt i forbindelse med sin interesse for Norge.
– Nordmenn er tradisjonelt lutheranere, og derfor ville jeg også bli det. Hjembyen min Kobe har vært kjent som en by med mange norske misjonærer. Jeg fant en norsk misjonær i nærområdet i 1991 og ble døpt av ham i 1993. Men jeg møtte Jesus Kristus som min personlige frelser og herre mens jeg gikk på en folkeskole i Norge i året 1994/1995. Det var en sterk frelseserfaring som jeg aldri kan glemme. Jeg kom tilbake til Norge i 1998 for å studere teologi i Oslo etter å ha bodd i Japan i tre år. Jeg ble ferdig utdannet teolog i 2005, og jobbet deretter som prest i en frikirke i Ørsta på Sunnmøre. Videre ble jeg ordinert som prest i den norske kirke på Fitjar i 2007. Så endte jeg opp i Olsvik kirke i 2015 og arbeider som kapellan der.
– Hvordan var det å være kristen i et land dominert av shintoisme og buddhisme? Kan du sammenligne det religiøse livet i Japan med Norge?
– Kristne er en svært liten minoritetsgruppe i Japan. De har en grunn til å kjempe for sin religiøse identitet i forhold til shintoismen og buddhismen. Jeg er den første kristne i min slekt og ble døpt mot mine foreldres vilje. Jeg har hatt et spenningsfylt forhold til mine foreldre i flere år og erfart diskriminering i jobbsammenheng. Dette er ting som mine norske kristne venner ikke kan forstå. Tilstanden i Norge er helt annerledes, nettopp fordi Norge har alltid vært et kristent land.
Endring i religiøs klima
Å være kristen i Norge har ifølge Imazu alltid vært trygt, men i de siste 20 årene har det skjedd en dramatisk endring i det religiøse klimaet, mener han.
– Kirken i Norge er ikke en statskirke lenger. Den norske kirke ønsker ikke å miste sin makt over folket og strever derfor med å nå dem. Men det har blitt svært mange innvandrere i Norge som ikke har en naturlig kontakt med den og stadig flere etniske nordmenn som ikke døper sine barn. Kristne i Norge er i ferd med å bli en minoritetsgruppe i Norge som i Japan.
– Livet i Japan synes å ofte å være stressende, sammenlignet med Norge. Er det noen sammenheng mellom stress og det religiøse livet? Kan folk i et fredelig samfunn kanskje ikke føle behovet for en Gud?
– Det er sant at japanere generelt jobber mer enn nordmenn og at det er færre mennesker i Norge enn i Japan. Likevel vet jeg ikke om nordmenn stresser mindre enn japanere. Svært mange nordmenn er opptatt av yoga og mindfullness, nettopp fordi de erfarer mye stress i hverdagen. Mange mennesker i dagens Norge foretrekker å tro på en guddommelig kraft i seg selv, fordi kristendommens personlige Gud virker som noe gammeldags og uaktuell for dem. Moderne vestlige individualister vil ikke styres av den allmektige Gud, men vil styre sin guddommelige kraft for å realisere seg selv og leve det livet som de ønsker.
Tro i en usikker verde
– Tror du at man i det moderne samfunnet tenker mindre på Gud? Eller er det motsatte – at flere mennesker får en tro på grunn av en stadig mer usikker verden?
– Norge er et trygt og beskyttet land på mange måter. Det må også nevnes at Norge er en velorganisert velferdsstat. Jeg tenker ofte at Gud er nesten arbeidsløs i Norge, for folk flest tenker ikke på Gud i hverdagen. Det er ikke Gud, men staten og forsikringsselskapene som sørger for at folk skal ha det godt. Mennesker kommer til troen gjennom kriser. Derfor begynner flere og flere mennesker å tenke på Gud i møte med utrygghet og usikkerhet, men det er bare en begynnelse på det kristne liv. Kristendommen handler først og fremst om Guds evige kjærlighet til menneskeslekten. Vi kan bare virkelig forstå kristendommens hemmelighet når vi erfarer oss elsket av Gud for Jesu skyld.
– Verden ser ut til å være mer delt på grunn av ekstremistiske ideologier og hat. Har du et budskap til både kristne og ikke-kristne?
– Jeg synes at det er viktig å ha en åpen og sunn holdning til dem som tilhører en annen religiøs eller ideologisk retning. Personlig har jeg hatt åpen dialog med buddhister, muslimer og jøder. Ikke minst med min gode venn fra gymnastiden som nå arbeider som zen-buddhistprest. Jeg møter ham hver gang jeg er i Japan på ferie. I møte med andre religioner har jeg blitt mer bevisst på hvem jeg tror på. Å være tro mot sin tro og å ha respekt for andres tro er ikke noen motsetning for meg. Religiøse fundamentalister trekker seg ofte tilbake fra resten av verden og lever i sin egen. Det fører til at de mister evnen til å orientere seg i den virkelige verden. Dette er farlig. Verden har alltid vært full av kaos og motsetninger. Vi må leve med det, men vi må realisere våre drømmer og visjoner skritt for skritt i hverdagen med trofasthet og tålmodighet.
