Foto: Sissel Ofstad
I serien “Verden er min” rapper hovedpersonen “Odile” inn låt på låt uten å gi de ut. Hun strever med å fremme personlige budskap som omhandler alt fra frustrasjon over hverdagsrasisme til frustrasjon over “woke” antirasisme.
I bakgrunnen lurer en litt klønete forelskelse og en uro over å fortelle sin far at hun liker jenter.
Om “Verden er min” ikke er den første norske serien med en svart kvinne i hovedrollen, så er den i hvert fall den første norske serien med flere melaninrike kvinner i hovedrollene. Og uten tvil den første norske serien hvor kjærlighet mellom to svarte kvinner er i fokus.
Det er også en melaninrik kvinne, selveste hovedrolleinnehaver Amy Black Ndiaye, som har skapt serien som ble publisert på NRK TV i februar.
– Verden er vår
I helgen tok “Verden er min” første steg mot å kapre verden, da serien, som også er omtalt som en rap-musikal, vant Seriencamp-prisen i München i Tyskland.
– Det er utrolig stas! Spesielt nå som jeg er midt oppi deadlines og har et litt høyere stressnivå. Da er det en veldig fin påminnelse om å stoppe opp et øyeblikk og ta innover seg at arbeidet man gjør faktisk treffer folk, skriver Ndiaye i en tekstmelding til Utrop.
Hun takker “den sykt bra gjengen” som var med å lage serien.
– Selv om det nå er jeg som får “hypen” og gratulasjonene, så vet jeg at det er på grunn av alle de magiske, talentfulle og ambisiøse folkene jeg har rundt meg at jeg er her. Og det synes jeg er en utrolig fet ting å føle på. “Verden er min” ble liksom laget på premisset av at verden er vår, om du skjønner.
– Det som får oss til å føle oss mest alene eller annerledes er ofte det som skaper sterkest fellesskap
– Hva ønsker du at “Verden er min”, skal gi til verden?
– Når jeg er midt oppi det så tenker jeg ikke så langt frem i tid. Sånn sett er alt som kommer i bakkant en bonus. At serien har klart å finne et publikum utenfor Norge er jo helt fantastisk. Det viser kanskje hvor mye vi har til felles på tvers av landegrenser. At følelser er universell.
Det var Ndiayes lillesøster Siri Black Ndiaye, som var tilstede og mottok prisen i München. Hun spiller også Odiles lillesøster i serien, og er både musiker og skuespiller. Münchens Seriencamp er ikke den første utenlandske seriefestivalen som har lagt merke til Ndiayes serie.
– På serie series, en festival i Frankrike, møtte jeg en fyr som hadde hørt meg snakke om serien og sett de første episodene. Han kjente seg veldig igjen i Odile, og det var ganske fett å høre og se at det Odile går gjennom i Bergen er likt det han går gjennom i Paris.
Ndiaye skriver at åpenhet om ensomhet og utenforskap kan føre til samhold.
– Det som får oss til å føle oss mest alene eller annerledes er ofte det som skaper sterkest fellesskap. Ved å være åpen om det vi føler så forenes vi, men dersom skammen får gro fast så vil de samme følelsene separere oss. Selv om det er klissete og kanskje litt “pretto”, så mener jeg det viktigste vi kan gjøre for oss selv og hverandre er å handle ut i fra kjærlighet og ikke frykt.
– Du trenger ikke å benekte deler av deg selv for å passe inn, men du kan romme alle dine deler, hele verden.
– På engelsk heter serien “I am Earth”. Hva er betydningen bak den norske og engelske tittelen?
– Håpet ingen skulle spørre om den engelske tittelen. Det var et innfall jeg må leve med, skriver hun og forklarer:
– Den norske tittelen, verden er min, handler om at Odile har vært bikarakter i sitt eget liv og nå skal ta valg som gjør at hun blir hovedkarakter, hun skal altså ikke leve i alle andres verden men sin egen. På norsk synes jeg tittelen er akkurat passe poetisk og cocky. På engelsk, “The world is mine”, følte jeg tittelen bare ble cocky og litt for amerikansk.
Ndiaye skriver at hun “sikkert var sur på Trump eller noe” da hun skulle sende inn engelsk tittel.
– Jeg synes jo The World Is Mine er en bedre og tydeligere tittel med hip hop referanser som peker på hva serien skal handle om. Men, det ble altså “I Am Earth”, for å gjøre det mindre amerikansk og mer poetisk. Meningen er at du ikke trenger å benekte deler av deg selv for å passe inn, men at du kan romme alle dine deler, hele verden.
– Det er vanskelig å se deg selv som en hovedrolle i ditt eget liv, når du så vidt ser deg selv som en statist i samfunnet
Tinashe Williamson spiller “Zoe”, som utvikler en romanse til Odile. Williamson er stolt av Ndiaye.
– Det er jo helt rått med internasjonal pris for “Verden er min”! Veldig stolt av Amy og at hun turte å lage akkurat det hun ville lage. Serien er viktig av flere årsaker og det er veldig gøy at den blir anerkjent også utenfor Norges landegrenser, skriver Williamson i en melding til Utrop.
I et tidligere Utrop-intervju svarte hun følgende på spørsmål om at dette er den første norske serien med en mørk kvinne i hovedrollen.
– Ja, og det trenger vi å se mer av. Det er viktig for barn å se seg selv representert i det samfunnet vi lever i. Det er vanskelig å se deg selv som en hovedrolle i ditt eget liv, når du så vidt ser deg selv som en statist i samfunnet.
Les mer om Amy Black Ndiaye og Tinashe Williamson her:
