- – Ville bli frivillig for å gi noe tilbake - 17.11.2024
- Shelmith, Jawad og Amalie nominert til Gulljerven - 15.11.2024
- – Aktiv dødshjelp er forbudt i følge islam - 14.11.2024
Under konsertene vises bestillingsverket «Mogham Fantasia» for Orgel og Santur komponert av Panah. Prosjektet har fått støtte fra Kulturrådet.
Ulike korjobber
– Ingen eksil-musiker
– Hvordan er det å være musiker i eksil?
– Jeg vil si at jeg ikke er i eksil, tvert imot, jeg bor i et land som har alltid vært en drøm å komme til. Også etter ni år i Norge føler jeg meg hjemme her og savner Norge når jeg reiser til utlandet. I tillegg har jeg muligheten til å reise Aserbajdsjan og bo sammen med familien min for en periode når som helst, bortsett fra under nylig under pandemien, sier Gahramanova.
– Jeg vil si jeg ble overrasket da jeg flyttet til Norge. Den norske kulturen oppmuntret meg til å gjøre mer av min egen musikk, utvikle en retning som er forankret i min kultur og kombinere den med norsk kultur. Jeg er takknemlig for støtten fra forskjellige organisasjoner, og midler til å utvikle meg selv, sier Panah.
Fokus på protester
Som norsk-iraner kan ikke Hosseiny Panah la være å ha fokus på protestene som nå skjer i opprinnelseslandet.
– Komposisjonen ble laget før disse hendelsene. Vi har en passasje i konserten der vi tenker på den smertefulle situasjonen i Iran mens vi improviserer.
Ifølge Gahramanova ble konsertserien og bestillingsverket planlagt allerede i august 2021, da hun søkte om støtte fra Kulturrådets to fonder, Fond for Lyd og bilde og Norsk kulturfond.
– Vi var heldige med å bli innvilget støtte for bestillingsverket. Formålet med konsertene er å spille musikk fra landene vi har tilknytning til og finne et felles musikalsk språk som binder kulturene sammen. Siden mogham er filosofisk og meditativt passer sjangeren best til konserter i kirker hvor menneskesjelen møter følelser: glede, sorg, nød, takknemlighet, kjærlighet, lidelser, feighet, frigjørelse og ro.
Under konsertene man vil høre om dialogen mellom mennesker og forskjellige kulturer.
– Etterhvert som nyhetene fra Iran har nådd frem er alle sammen lei oss og bekymrede. Når vi spiller i konsertene tenker vi på folket der som kjemper for livet, friheten og rettferdigheten.
Lite statsstøtte til kultur i Iran
– Hvordan er situasjonen for aserbajdsjanerne i Iran, særlig kulturarbeidere?
– I Iran finnes det mange fra den aserbajdsjanske minoriteten. Aserbajdsjanere er en viktig del av samfunnet i Iran. Du kan se aserbajdsjanere overalt hvor du går, og du kan høre mange som snakker på aserbajdsjansk med hverandre. Konseptet kulturarbeid i Iran er dessverre ikke noe særlig utviklet. Som islamsk stat er den offisielle linjen at man ikke skal investerer mye til kultur, og kulturkommunikasjon er ikke populært i samfunnet. Som kulturarbeider får man ikke noe støtte fra staten, uavhengig av om man er perser, aserbajdsjaner, eller kurder.
Kulturfellesskap uten grenser
Gahramanova sier aserbajdsjanere og tyrkere forstår hverandre som nordmenn og svensker.
– Vi har mange fellestrekk både språklig og kulturelt. Vi sier at “vi er et folk med to land”. Så er det óg riktig at aserbajdsjanere er en stor del av samfunnet i Iran. Vi har vært et land, et område hvor vi bodde sammen, vært en del av samme kultur, samfunn og religion. Historien og politikken i regionen er så komplisert at jeg ikke vil blande meg i dette…men det jeg vet er at vi har et felles bakgrunn, noe som er unektelig.
Som artist føler hun dette og vil vise det til verden.
– Jeg hørte at hvis du vil vite hvordan har et et folk det i et land, hør på musikken deres og se på kulturen. Og når man forsker litt om nåtidens kulturliv og musikk fra Iran hører man dype og mørke toner, som viser klager og tårer. Med dette prosjektet viser vi frem vår kulturell bakgrunn og musikken vi er stolte av. Vi inviterer alle de som er interessert i mogham sjansen til å oppleve våre magiske toner.
Felles utgangspunkt
Forholdet mellom Aserbajdsjan og Iran er veldig sterkt, noe som også gjenspeiler seg i mogham-sjangere, ifølge Panah.
– For rundt 200 år siden var vi ett land. Vi har samme rot, samme kultur og liknende ord i språket. Hele systemet med mogham er det samme, men har utviklet seg i en annen retning nå. Men vi kan fortsatt føle roten og til og med de samme navnene, notatene og dastgah som vi sier på persisk. Generelt kan jeg si at musikk i Midt-Østen har fått mye fra hverandres kultur. Vi har lært mye fra hverandre og utvekslet musikk gjennom århundrene.
Om mogham
Mogham (Maqām, flertall maqāmāt) er tradisjonell klassisk musikk fra Midtøsten og deler av Nord-Afrika. Musikken har et sett tonehøyder og karakteristiske melodiske elementer eller motiver. Mogham er det viktigste melodiske konseptet i Midtøstens musikalske tanke og praksis.
Notene som brukes i mogham er adskilt med halvtoner og heltoner som vi også kjenner i vestlig musikk. I tillegg brukes trekvartal- og femkvartal-toner, altså toner med finere tonehøydeforskjeller enn vestens halvtoner; mikrotonal musikk.
Opprinnelsen til mange arabiske og tyrkiske mogham-navn er persisk, noe som gjenspeiler den betydelige innflytelsen av iransk kultur i hele Midt-Østen i perioden da dette musikalske systemet ble dannet. Konseptet finnes også i tyrkisk musikk (stavet makam), i Aserbajdsjan (stavet mogham) og i Sentral-Asia (stavet shashmakam i usbekisk tradisjon), og de likner på begrepene dastgah og gusheh i persisk musikk.