- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
Å tilbringe en helgekveld på Film fra Sør, og se på en film som handler om kvinnelig kjønnslemlestelse ville kanskje ikke vært noe mange hadde gått for istedenfor festing. Samtidig er temaet såpass viktig og relevant på jobbfeltet mitt at dette innbød til selvvalgt interesse.
Jaha's Promise er en dokumentar om gambisk-amerikaneren Jaha Dukureh og bevegelsen hun har startet med det som mål å stanse kjønnslemlestelse av jenter på verdensbasis.
For Jaha selv har målsetningen bakgrunn i personlige traumer. Hun ble omskåret da hun var én uke gammel i hjemlandet Gambia. Da hun fylte 15, giftet familien henne bort til en eldre gambisk-amerikansk mann, og hun ble der klar over overgrepet som var blitt gjort mot henne.
Frigjøringskamp på flere front
Filmen går dramatisk inn på Jahas egen frigjøring fra sitt gamle ekteskap, og flyttingen fra New York til Atlanta. Her fant hun en annen gambisk-amerikansk mann, som var langt mer medgjørlig.
En av filmens svakheter er hvor lite fokus det er på Jahas ektemann. Uten ham hadde kanskje ikke Jaha kunnet tatt opp den kampen som hun nå fører. For selv om patriarkalsk kultur også rammer menn, så gjør maktforholdene det slik at de profitterer mer enn de taper, og man taper i status og anseelse i miljøene når man tar avstand og motarbeider denne kulturen. Jeg skulle gjerne sett og hørt mer om Jahas ektemann, og hva som var hans motivasjoner til å støtte Jaha i hennes kamp for kvinners seksuelle rettigheter.
Utfordrer tabuene
Jahas familie er fra den mest strengt praktiserende muslimske stammen i Gambia. Vi får innblikk i en verden som vi kan kjenne oss igjen i, men som etter dagens vestlige parametre virker uforståelig. Vi får treffe hennes far, en høyt respektert imam som praktiserer flerkoneri, og har mange barn og barnebarn. Vi får treffe kvinnen som skar Jaha, og en annen kvinnelig “omskjærer” som hardnakket forsvarer sitt levebrød som kulturell og religiøs praksis.
Så var det Jaha selv. Hennes kamp, som starter i det forsiktige med å overbevise folk om at dette ikke har noe med religion å gjøre, men er en ummenneskelig skikk som burde avskaffes med loven i hånd. En vanskelig balansegang, siden flere religiøse myndighetspersoner hevder det å kutte i kvinner, for å kontrollere deres “lyst”, er god sunnah (islamsk praksis).
I en slik kontekst er det godt å ha en som Jaha, som tilhører begge verdener, og som kan være et bindeledd som skaper positive endringer i sitt opprinnelsesland. Hadde en annen tatt opp kampen, som ikke innehar samme bakgrunn, eller snakker samme språk, ville vedkommende ikke hatt samme legitimitet.
Håpets film
Noe av det aller beste med Jahas Promise er hvordan filmen i seg selv avsanner stereotypiene om kvinner som hjelpeløse produkter av egen kultur. Om hvordan en av dem ihvertfall har viet livet sitt til viktige samfunnsendringer og til å endre århundreder av vedtatte sannheter. “Sannheter” som gjør lite annet enn å hindre livsutfoldelsen til det ene kjønnet.
Filmen er på en måte ikke særlig egnet for sarte sjeler. Språket er veldig direkte, og siden det handler om et så alvorlig tema som kvinnelig kjønnslemlestelse så er dette også til tider noe grafisk. Men på en annen side er dette også en “håpets film”, som viser at det faktisk nytter, selv om man kjemper en kamp mange tro er forgjeves. At endringer ikke kommer av seg selv, og at enkelte kamper er verdt å kjempe.
Film: Jaha's Promise
Sjanger: Dokumentarfilm ‧
Lengde: 1 t 20 m
Språk: Engelsk
Undertekst: Engelsk
Første utgivelsesdato: 16. mars 2017
Fotograf: Kate McCullough
Regissører: Patrick Farrelly, Kate O'Callaghan.
Produsenter: Patrick Farrelly, Kate O'Callaghan.