Foto: Stephen G. Simmersholm
- Hodejeger-hjelperen Rafael - 01.08.2018
- Historien om en scene - 10.04.2018
- Færre pleiehender på flere eldre - 07.03.2018
– Det ligger i menneskets natur å rekruttere mennesker som er lik en selv, og i dag virker det som om enkelte bedrifter ser etter en bestemt pakke som passer inn i det allerede etablerte systemet. Å sette sammen en homogen gruppe kan være effektivt og gi lite utfordringer på kort sikt. Faktum er imidlertid at mangfold trigger innovasjon, og vil være positivt på lang sikt.
Det forteller gründer Aiman Shaqura. Med treffpunktet «Give a Job» og inkubatoren «Charge Inkubator» har han etablert to tiltak som skal få flere flyktninger i jobb. Men for å rekruttere flere flyktninger til arbeidslivet, må norske ledere innse at mangfold gir et konkurransefortrinn.
Ulikheter
– Alle mennesker kan bli trangsynte når en arbeidsgruppe er homogen over tid. Det er sunt med mangfold.
«Så kom igjen, kjære næringsliv: Ha døra på gløtt!» Slik avsluttet Shaqura sin kronikk publisert på NRK sine nettsider 9. januar.
– Norske ledere må tørre å rekruttere annerledes. De må gi innvandrere sjansen til å prøve seg. Vi skal stille krav til kompetanse og formaliteter skal være på plass, men det er viktig å utforske på hvilken måte ulikheter kan ha en positiv betydning for selskapet, sier Shaqura til Utrop.
Han forteller at flyktninger som får prøve seg på en arbeidsplass, utfordrer normene den gjengse nordmann vanligvis jobber etter.
– Flyktninger bringer med seg nye perspektiver og nye måter å løse problemer på som kan være med å skape nye metoder.
– Betyr det at nordmenn er for trangsynte?
– Alle mennesker kan bli trangsynte når en arbeidsgruppe er homogen over tid. Det er sunt med mangfold. Perspektivene til en nordmann ville vært positivt for et kinesisk selskap og vice versa.
Kompetanse og nettverk
Det var i januar i fjor at Utrop skrev om Shaqura, som skulle få flyktninger i arbeid. Dette skulle han få til gjennom «Give a Job», som er et treffpunkt hvor lokalbefolkningen, næringslivet og flyktninger møtes. Formålet er at flyktninger skal få seg en jobb. I tillegg har han etablert inkubatoren «Charge Inkubator», som går ut på at han søker etter potensielle gründere med utenlandsk bakgrunn.
– Hvis de ender opp med sende inn en søknad til oss, inviteres de til en tredagers boot camp hvor vi vurderer hvem som faktisk kan lykkes med sin forretningsidé. De som har et potensiale, plasserer vi i selskapene vi har et samarbeid med, som blant annet Qvartz, KPMG, Trigger og Dagens Næringsliv. Ved å være i et av selskapene, opparbeider flyktningen kompetanse og nettverk, forteller Shaqura.
Til gjengjeld får bedriftene daglig kontakt med startup-verdenen. Dette engasjerer medarbeidere og utfordrer dem på deres business modeller i møte med innovasjonskraften hos gründernes forretningsmodeller.
– Bedriftene vil også bli mer fortrolige med å omgås folk med ulike navn og andre perspektiver enn dem selv, sier 36-åringen.
Gründerer forteller at han ofte er ute å snakker med ledere for bedrifter. Mange av dem forteller at de ønsker å rekruttere flere med innvandrerbakgrunn, men de vet ikke hvordan de skal få tak i dem da de sjelden er i samme miljø.
– Egentlig var begge disse tiltakene en hobby, men når man merker at det er så mange som ønsker dette, har det vært vanskelig å ikke satse 100 prosent. Antallet ledere som har uttrykt at det er villige til å rekruttere anderledes, har økt betraktelig i løpet av de siste årene.
Språk på arbeidsplassen
Men for at næringslivet skal lykkes, må det offentlige og det private samarbeide i større grad, ifølge Shaqura.
– Det er mange som må gjennom introduksjonsprogrammet for flyktninger. Som en del av programmet, skal man være en periode i arbeidspraksis. Jeg mener det er blandet hvor godt dette fungerer. Flere jeg har snakket med mener de utnyttes på sin praksisplass og så fort perioden er over, er det ut med dem, forteller Shaqura.
Han understreker at han ikke er for å jekke ned på verken kompetanse- eller språkkrav, men at det generelt må jobbes mer effektivt for å øke kompetansen til de flyktningene som er potensielle arbeidstakere.
– Skal man lykkes med integrering og inkludering, mener jeg man må se vekk fra kurs og skolegang som kan virke segregerende. I stedet må det offentlige jobbe tettere med næringslivet. Er du utdannet ingeniør, men du kan ikke norsk, er det bedre at du lærer deg språket i et ingeniørmiljø på en arbeidsplass som har tilgang på språkopplæring i et form for klasserom.
Dette mener Shaqura hadde vært en løsning for å få det språklige på plass samtidig som man ikke kaster bort viktig kompetanse på grunn av mangel på språk.
– Er det noe alle mennesker trenger for å utvikle sitt potensiale, er det andre mennesker og ikke nødvendigvis kurs. Disse menneskene bør helst være ulik deg selv.
Som Shaqura skrev i kronikken: «I stedet for å sende flyktninger på lukkede kurs, bør de heller sendes ut i bedriftene. De trenger praktisk erfaring og nye relasjoner – det får man ikke på skolebenken. Også de kulturelle normene læres best på en arbeidsplass».
Gründeren understreker imidlertid følgende til Utrop:
– Flyktningene som kommer til Norge er på helt ulike nivå, så det fungerer ikke å finne én løsning som skal passe til alle. Hvis noen nettopp har kommet til Norge og ikke kan språket, forventer jeg ikke at næringslivet skal ansette dem og betale dem fordi de kanskje vil få nytte av dem om fem år.
– Mange bedrifter vil
Shaqura er et eksempel på en flyktning som har fått det til i Norge. Som mange andre kom han til Norge med et ben i utenforskap og et annet ben som han ikke helt visste hvor han skulle plassere.
– Innvandrere som kommer til Norge må bruke tid og krefter på å bevege seg fra utenforskapet og inn på arbeidsmarkedet og videre til «lykke-karusellen»; et sted der man har en jobb og en mulighet til å betale for livets opphold.
Det er nettopp lykke-karusellen Shaqura har kommet seg til. Og videre derfra har han klart å hevde seg karrieremessig. Nå ønsker Shaqura å gi noe tilbake.
– Det er synd at det finnes så mange sultne gründerpotensialer med mye kompetanse som ikke slipper til. Det minner om meg selv da jeg en gang også var sulten på å etablere noe. På det tidspunktet tenkte jeg: «Bare gi meg sjansen, og jeg kan få det til»
Det som startet som et engasjement under flyktningkrisen i 2015, utviklet seg til noe større da Shaqura så godviljen hos så mange selskaper.
– Det er så mange bedrifter som virkelig vil ansette innvandrere, men så har de ikke den infrastrukturen som skal til for å finne de ulike potensialene.
Han understreker at det er mange bedrifter som velger å ikke ansette noen fordi de har et “fremmed” navn eller en annerledes kultur.
– På lik linje med at vi mener at de som kommer til Norge, må jobbe med sin tankegang for å passe inn, må også vi tørre å utfordre egen tankegang når det kommer til hvordan organisasjonen skal se ut. Det er selvfølgelig dem som er flinke til å inkludere, men det spriker ekstremt mye fra bransje til bransje.
Nå håper Shaqura at den nye regjeringen vil satse mer på integrering og inkludering.
– Det har vært mye politisk snakk om at mangfold driver innovasjon og at inkludering er viktig. Jeg mener det er for mye snakk og for lite handling. Det understrekes gang på gang at vi trenger flere utenlandske kvinner i arbeid, og at vi generelt trenger flere innvandrere i arbeid. Hvorfor gjøres det ikke noe skikkelig på dette området? spør Shaqura.
Han mener flere innvandrere har lav tillit til at det finnes handlingsvilje bak politikernes ord.
– Jeg håper virkelig regjeringen mener alvor nå. Under finanskrisen ble det sagt mye, men da ble også ting gjort. Gjøres det samme med rekruttering av flyktninger til arbeidslivet, har jeg troa.
Alvor
Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner vil forsikre Shaqura om at regjeringen mener alvor med sitt integreringsløft.
– Vi vil styrke arbeidet med å kvalifisere nyankomne. Vi vil også reformere introduksjonsprogrammet, og blant annet se på mer arbeidsrettede tiltak, sier Sanner.
– Selv om vi er gode på integrering sammenlignet med andre europeiske land, har vi ikke lykkes godt nok med å innlemme flyktninger i arbeid- og samfunnsliv. Det vil vi endre på nå, fortsetter han.
Faktaboks:
Her er regjerings tiltak for å innlemme flere flyktninger i arbeid- og samfunnsliv:
– Vurdere nye modeller for introduksjonsstønaden med mål om raskere fullføring for deltakerne. Dette kan for eksempel gjøres gjennom sluttbonuser ved fullført program.
– Gjøre det lettere å kombinere deltakelse i introduksjonsprogrammet og ordinært arbeid.
– Kombinere språkopplæring med arbeidspraksis.
– Arbeide for å fornye og forbedre norskopplæringen, slik at alle får et godt grunnlag for læring og for deltakelse i arbeid- og samfunnsliv.
– Vurdere ordninger der private eller ideelle organisasjoner kan tilby hele eller deler av introduksjonsprogrammet.
– Gjøre unntak fra vilkåret om dokumentert identitet for å ha rett til å ta arbeid som asylsøker dersom søkeren deltar i et integreringsfremmende program i regi av UDI.
