Foto: Skjermdump/YouTube
- Amerikanske Dion fant sitt musikalske uttrykk i Norge - 03.08.2018
- Polsk språklærer hjelper deg med å forstå deg selv - 24.07.2018
- Linda Vidala rapper for fri utfoldelse - 20.07.2018
Filmen er den siste i rekken fra en av Indias mest kritikerroste filmskapere, Sanjay Leela Bhansali. Nå er teppet trukket til side for hans nye film Padmaavat, som byr på en storslagen historisk saga drevet av sterke følelser som kjærlighet, besettelse og ære – samt en god dose kontroverser utenfor lerretet.
I månedene før premieren av filmen var man i India vitne til en rekke opptøyer fra Rajput og hinduekstremister og nasjonalister som mente at filmen blant annet viser et romantisk bånd mellom en muslimsk sultan og dronningen Padmaavat, og at den setter Rajputene i et dårlig lys. Reaksjonene startet allerede da filmen var i produksjons-fasen, der flere av filmsettene ble påtent av sinte demonstranter.
Skuespillere drapstruet
I forkant av premieredatoen fortsatte rapportene å strømme inn om eskalerende voldelige hendelser; alt fra steinkasting mot en skolebuss i nærheten av New Dehli, til drapstrusler rettet mot både regissør og medvirkende skuespillere.
All oppstandelsen rundt filmen har vært med på å styrke dens profil og folks nysgjerrighet.
Det toppet seg på premieredagen da en kino ble utsatt for grovt hærverk i Nord-India, og politistyrker rundt om i landet måtte stå manngard rundt en rekke kinolokaler. Alt for en film ingen på dette tidspunktet hadde sett. Hva er det så ved filmen som har skapt slikt oppstuss?
Innslag av sannhet
Bakgrunnen til «forhåndskrenkelsen» er sammensatt. De hissigste oppviglerne reagerer særlig på at filmen “forvrenger historisk sannhet”, ettersom filmen er delvis basert på virkelige hendelser.
For den etablerte regissøren, som er kjent for sine storslagne og fargerike fremstillinger av historisk basert skjønnlitteratur, var det nemlig en godt over 600 år gammel historie om den tyrkisk og muslimske sultanen Alauddin Khaljis beleiring av Rajput-kastens region Chittorgarh, og den påfølgende seieren over regionens daværende hersker, hindu-kongen Ratan Singh, som er det historiske utgangspunktet for filmen Padmaavat.
Filmen låner likevel like mye, om ikke mer, fra poetiske så vel som historiske kilder. Her har filmskaperen hentet inspirasjon fra dikteren Malik Muhammad Jayasi sitt dikt som omhandler denne historiske hendelsen som fant sted på 1300-tallet.
Her er hovedfokuset på den fiktive dronningen Padmaavat, gift med Ratan Singh, og hennes modige kamp for å beholde sin ære, da det blir kjent at sultan Alauddin blir besatt av hennes skjønnhet og vil ha henne som sin ektemake. For å unngå sultanens grådige blikk setter dronningen fyr på seg selv i verdighetens og dydens navn. Her forklares sultanens beleiring som et forsøk på å stjele dronningen, og ikke som en strategisk utvidelse av sitt herredømme, slik historiske kilder beskriver det.
Misforstått fiksjon møter motstand
Debatten som har kommet til overflaten med økende styrke blant ulike ekstremist-grupper i India den siste tiden, har på mange måter vært preget av en forvrenging av filmens innhold, og fremstår i stor grad som misforståelser basert på misforståelser.
Det er spesielt ryktene om at en romantisk scene finner sted mellom sultanen og Padmaavat, som har satt sinnene i kok hos flere. Størst har misnøyen vært i Nord-India, blant visse nasjonalistiske grupper, blant annet bestående av rajputer i og rundt Chittorgarh-provinsen. De har anklaget filmen for å sette den tradisjonsrike og høyt aktede kriger-kasten i et dårlig lys.
Bhansali derimot har alltid hevdet at filmen er en fiksjon og en tolkning av legenden om sultan Alauddin og hindukongen Ratan Singh. Den påfølgende konflikten kommer derfor fra det faktum at det blir satt krav til historisk nøyaktighet av en film som hovedsakelig er basert på en oppdiktet legende.
Historieprofessor Aditya Mukherjee understreker dette overfor Al Jazeera. Han ser på demonstrasjonene som en «absurd» reaksjon på en film som er basert på et dikt og som ikke har klare historiske forbindelser.
Å bli «krenket» kan lønne seg
Krenkelsesdebatten som har oppstått innimellom de voldelige protestene nådde også den politiske arena. Det høyreorienterte nasjonalistiske partiet BJP har vært mest frittalende i denne sammenheng. Flere av partiets politikere kastet seg inn i ringen, og en av representantene fra partiet, Suraj Pal Amu, gikk så langt som å love en dusør på 100 millioner rupier (om lag 12 millioner norske kroner) for halshuggingen av både hovedrolleinnhaver Deepika Padukone og regissør Bhansali.
Det er tydelig at det, i tillegg til demonstrasjonene blant sinte hinduistiske ekstremister, er et politisk spill på gang. Dette er nemlig ikke første gang at en indisk film har blitt angrepet av flere grupper som hevder at det deres religiøse tro har blitt trampet på. Ofte er disse anklagene og protestene svært overdrevet eller basert på feilaktig informasjon. I slike sammenhenger lønner det seg å bli krenket fordi det løfter profilen til de ulike gruppene og får frem deres budskap. Slik fungerer det også i flere tilfeller på politisk plan.
De lokale myndighetene i statene som har bannlyst eller uttrykt motvilje mot å vise filmen, består for det meste av de som har større grupperinger av Rajput-samfunn, som representerer viktige stemmer i valgsammenheng. Gujarat-regionen, som hadde et valg som sammenfalt med den opprinnelige premieredatoen i desember i fjor, der både opposisjonspartiet Kongresspartiet og BJP gikk ut mot filmen, er et eksempel på dette.
Tydelig skille mellom godt og ondt
En av de største ironiene ved filmen er dermed at Rajput-kasten, som fremstår som kong Ratan Singhs lojale følgere, kommer særdeles godt ut av filmen. I tillegg til dette kommer hovedkarakteren i form av dronning Padmaavat fra det hele med verdigheten i god behold og vel så det.
I den episke filmatiseringen av sagaen er det ikke vanskelig å skille mellom det gode og det onde. Padmaavat fremstår som en sterk kvinnelig rollefigur som praktisk talt oser femininitet, åndelighet og lojalitet for sitt folk og for sin tro. Forholdet mellom dronningen og hennes konge avbildes samtidig som ubøyelig og dydig i møte med mørkere krefter.
Det er tydelig at det er sultanen Alauddin som er historiens kjeltring ettersom hans grådighet bare vokser og vokser. Til tross for at alle hovedkarakterene har lettfattelige motiver og funksjoner, er det Alauddin med sin mer maniske og uforutsigbare oppførsel som blir det nærmeste filmen kommer i å utforske territorium som har mer psykologisk dybde.
I det store og hele er filmen en storslått historie om kjærlighet og besettelsen av det uoppnåelige. Den spiller på sterke følelser i et episk format, der filmens regissør slår på stortromma både når det gjelder storslåtte krigssekvenser, og folkerike og fargerike dansenummer.
Stor interesse
Filmen som i disse dager er å se på en rekke kinoer rundt om i landet, har hatt enorm forhåndsinteresse. Det stadfestes av et rask besøk innom Youtube, der traileren til filmen i skrivende stund har blitt sett rundt 100 millioner ganger. Til sammenligning har hovedtraileren til storfilmen Star Wars: The Last Jedi blitt sett 48 millioner ganger.
Det er ikke til å stikke under stol at all oppstandelsen rundt filmen har vært med på å styrke dens profil og folks nysgjerrighet. Padmaavat er en film som nå blir sett, og ikke bare snakket om.
