Foto: Olav Nordli
- Norske mobilselskap outet asylsøkere - 23.12.2024
- – Jeg tenker på hvordan vi tar imot «de nye» i Norge - 23.12.2024
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
Gravlunden på Sofienberg var den første gravlunden anlagt av og for den jødiske befolkningen i Norge. Den er en representant for den tidlige jødiske innvandringen til landet, og det eldste kjente kulturminnet som kan knyttes til den jødiske befolkningsgruppen i Norge.
– De jødiske kulturmiljøene som vi freder representerer jødisk liv og historie i Norge, og bidrar til å ivareta jødisk historie i en europeisk sammenheng, sier Geiran til Riksantikvaren.
Fredningen er knyttet til Riksantikvarens satsing på jødiske kulturmiljøer, og skjer i tett samarbeid med Det Mosaiske Trossamfund og Jødisk Museum.
Satsingen på jødiske kulturminner startet i 2020, med hjelp fra den jødiske befolkning, Det Mosaiske Trossamfund, fylkeskommunene, kommunene og andre interesserte,har vi startet arbeidet med å frede et utvalg av jødiskekulturmiljø.
En del av jødisk hverdagsliv
Forbudet mot jødisk innvandring til Norgeble opphevet i 1851, og i 1860-årene bosatte de første jødiske innvandrerne seg i området rundt Grünerløkka i Oslo. De var svært få, rundt 25 personer. Det første felles behovet som oppstod var et eget gravsted.
Gravlunden ble kjøpt i 1869 med private midler av noen av de første jødiske familiene som etablerte seg i Norge. Først i 1885 ble gravlunden tatt i bruk.
– Gravlunden ble overdratt til Det Mosaiske Trossamfund i forbindelse med opprettelsen i 1892, og var menighetens første eiendom.Gravlundenut av ordinær bruk i 1917.Den gamle jødiske gravlund på Sofienberg er den jødiske minoritetens første feste som felleskap på norsk jord. Den ga en tilhørighet som senere ble utvidet til trossamfunn, synagoger, samfunnshus og over 150 år med jødisk liv i Norge. På denne plassen kan man finne menneskene som etablerte vårt felleskap. Ved fredningen av vår gamle gravlund, blir våre minnesteder og fortellinger anerkjent som en del av den felles norske kulturarven, sier rabbiner Joav Melchior i Det Mosaiske Trossamfund til Riksantikvaren.
