- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
I august sendte Kultur- og likestillingsdepartementet et forslag til boklov på høring, med høringsfrist 18. november, ifølge regjeringens nettsider.
I den forbindelse uttalte kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen at hun var stolt av å presentere et forslag til boklov som sikrer kvalitet, mangfold, bredde og tilgang for alle.
Men «mangfold» og «bredde» er relative begrep, skal vi tro Sigmund Løvåsen som er rådsleder i Kulturrådet og Språkrådet-direktør Åse Wetås, skriver avisen Ruijan Kaiku.
I et innlegg på kulturdirektoratets nettside, som også er publisert i Dagsavisen 3. januar, etterlyser de nemlig kvensk, romani og romanes i den nye bokloven.
Vil ha like vilkår
Formålet med forslaget til ny boklov er å skape gode vilkår for den norsk- og samiskspråklige litteraturen, skriver Løvåsen og Wetås, før de påpeker at kvensk, romani og romanes står svakt når det gjelder skrifttradisjoner og litteratur.
– Det gjør det særlig viktig at disse språkene får ta del i de sterke strukturelle tiltakene som norsk og samisk får med bokloven, skriver lederduoen.
Det at alle de norske minoritetsspråkene i dag er truet som språk, og mangler skriftspråklig standarisering og bruk, kommer i stor grad av den fornorskningspolitikken som Norge tidligere har ført overfor minoritetene, hevder de, og skriver:
– Staten har et særlig ansvar for at disse språkene ikke bare overlever, men at de kan bli vitaliserte og tatt i bruk av flere.