Foto: Siv Abrahamsen/Vestfold og Telemark fylkeskommune
- Sakprosa-Brage til Ayesha Wolasmal - 23.11.2024
- Zahid får stipend fra Vestland fylkeskommune - 22.11.2024
- The War That Must Never Be Fought - 22.11.2024
Familiens sønn, Herman Sachnowitz, var eneste overlevende som kom hjem fra utryddelsesleirene, ifølge Riksantikvaren.
– Dette er et nasjonalt kulturminne som angår oss alle. Fredningen av Sveins gate 15 skal bevare minnet om en jødisk familie fra mellomkrigstidens Norge som nær ble utradert. I Norge ble 773 jøder sendt til dødsleirene. Huset og hagen er tett knyttet til den opprørende historien om Holocaust i Norge, som Herman Sachnowitz selv har vitnet om i bokform, sier riksantikvar Hanna Geiran.
Sachnowitz (1921-1978) var en av 772 norske jøder som ble deportert til Auschwitz. Familien og han ble først internert i Berg fangeleir, og deretter deportert til Tyskland med fangeskipet DS «Donau». Sachnowitz satt blant annet som fange i utryddelsesleiren Auschwitz.
Han var den eneste gjenlevende nordmann under befrielsen av konsentrasjonsleiren Bergen-Belsen. Etter krigen etablerte Sachnowitz i barndomshjemmet i Larvik, ble kjøpmann og giftet seg med svenske Paula Damelin. Ekteparet fikk to døtre.
I 1976 ga han sammen med Arnold Jacoby ut boken Det angår også deg, som tar for seg opplevelsene under nazistisk fangenskap og jødeutryddelsen.
Viktig jødisk kulturminne
Fredningen skal bidra til at den jødiske befolkningens liv og historie i Norge blir dokumentert og tatt vare på som del av den europeiske historien.
– At jødiske kulturminner fredes av Riksantikvaren betyr at de også anerkjennes som norske, nasjonale kulturminner. For en minoritet som under krigen ble ansett som «noen andre» er fredningen et tydelig signal om at vi er en del av det store vi. Herman Sachnowitz var en av de få som overlevde flere år i Auschwitz, og den første som skrev om det i 1976. Det ble et tidsskille. Vi ble alle kjent med hans grufulle opplevelser, og fikk et emosjonelt forhold til eplehagen. Jeg retter en stor takk til familien som bor i huset for at de er positive til fredningen, sier Ervin Kohn, forstander i Det Mosaiske Trossamfund, til Riksantikvaren.
Freder hus og epletrær
Sachnowitz kom hjem i 1945 til et tomt og plyndret barndomshjem. Familien var borte, men trærne etter søsknene stod der, som de gjør fremdeles, og de bærer fortsatt frukt.
– Når vi også freder eplehagen, og trærne i den, er det for å sikre dem som viktige og symbolske minner om Sachnowitz-familien og barna som bodde her, sier Geiran.
Han solgte huset da familien flyttet til Oslo i 1965. De nåværende eierne av Sveins gate 15 har bodd der i snart 38 år.
– Siden vi flyttet inn i 1985 har vi vært opptatt av husets historie og gjort ulike oppdagelser og valg underveis. Det var kanskje funnet av mezuza, bønnerullen som lå som en bulk bak malingen i dørkarmen, som var den mest markante av mange kulturoppdagelser. Historien bak epletrærne som engang ble plantet for de åtte barna har gitt en opplevelse av ansvar og ærbødighet knyttet til stell, klipping og høsting. Vi er glade for fredningen og vil fortsette å ta vare på eiendommen på beste måte, sier Berit Rustenberg og Petter Knutsen, som bor i huset i dag, til Riksantikvaren.
