Foto: Skjermbilde / Det norske teateret
– Stereotypien, eller forventningene fra omverdenen, var at de så for seg at jeg skulle ligge tett på RnB-sjangeren eller soul, sier Mimmi Tamba til Det norske teateret.
Tamba har bakgrunn fra Tromsø og Senegal. Hun tror det er fordi hun har brun hud og en kraftfull stemme, at folk forventet at hun skulle omfavne RnB og soul-sjangeren, som er dominert av artister med afrikanske røtter.
Men 30-åringen, som konkurrerte i Stjernekamp for ti år siden, hadde lyst til å gjøre noe helt annet.
– Jeg slet lenge med å lage musikk, og fikk skrivesperre. Jeg visste ikke helt hvem jeg var, jeg kjente meg litt fanget mellom to verdener, sier tromsøværingen som nå er bosatt i Oslo.
– Født på ny
Samfunnets, og hennes egne, forventninger til seg selv, samsvarte ikke med den hun ville være. Tambas kamp for å bryte ut av stereotypien ble til kraftfull musikk i 2020.
– Da lagde jeg albumet Semper Eadem. Jeg måtte bryte ut av min eigen stereotypi og utforske en bås som kanskje ikke finnes, sier Tamba til Det norske teateret.
Semper Eadem, som betyr «evig den samme» på latinsk, karakteriserer hun som renessansepop, en sjanger hun nærmest har funnet på selv. I kunsten hun har skapt, forteller hun at hun føler seg fri.
– Jeg har forsket på meg selv, mine egne demoner. Og så har jeg kommet fram til dette albumet, som er veldig variert. Det er en reise der jeg går fra å kjenne meg fanget til å bli født på ny.
«20-tallets beste konsertforestilling»
Selv om Tamba brøt ut av båsen hun var satt i, har hun ikke brutt helt med bragdene og tradisjonene i sin egen familie. Hun er datter av trommis Benoit Tamba og skuespiller Guri Johnson. Og Semper Eadem ble både storslagen musikk og teater.
Sammen med regissør Belinda Braz utarbeidet Tamba manuset bare i løpet av et par måneder. Teaterstykket hadde premiere 14 januar, og sanket seksere.
«Denne teaterbragden av og med Mimmi Tamba har umiddelbar klassikerstatus,» skriver Dagsavisen og triller en sekser.
Det samme gjør Aftenpostens anmelder: «Spektakulær visuelt, fantastisk musikalsk og forunderlig tankevekkende. Semper Eadem seiler opp som 20-tallets beste konsertforestilling.»
En sjanger under utvikling
Selv beskriver hun Semper Eadem verken som en musikal eller konsertforestilling.
– Det er en musikkdrevet teatral forestilling, i et abstrakt og pompøst univers, ledet av rollefigurene Eg og Elizabeth . Vi ønsker å ta publikum med på en sjelelig reise, sier Tamba til Kontekst.
Elizabeth, er en versjon av Dronning Elizabeth I som regjerte England på 1500-tallet. Hun har fascinert Tamba på flere måter.
– Hun var dronning i 40 år uten å gifte seg. Og så er det dette med sminken, fasaden, som spiste henne opp. Samtidig ser hun fager ut på alle bildene. Så jeg ble interessert i hva denne fasaden gjør med det indre livet.
Skuespiller Heidi Gjermundsen Broch, spiller Elizabeth som er både et speil og en motsats til Tamba
– Vi synger ikke mot publikum. Vi synger i situasjonen. Sånn sett er det teater. Samtidig er det konsertale virkemidler. Det er en sjanger under utvikling. Man kan kalle det teaterkonsert, musikal eller musikkteater, men jeg føler vi ikke har ordet som dekker det, sier hun til Kontekst.
