Foto: Maia Birtles
- Reagerer på medieomtale:— De var først og fremst mennesker - 10.03.2023
- Jin, Jiyan, Azadi! - 08.03.2023
- Maya Angelou på Nordic Black Theatre - 23.02.2023
I februar viste Nordic Black Theatre en ny runde med stykket “Maya Angelou: Black Woman Rising”. Stykket, som teateret har satt opp i flere omganger de siste årene, tar for seg livet til den afroamerikanske poeten, journalisten, forfatteren og aktivisten, Maya Angelou.
Stykket følger livet til Angelou, fra hennes tidlige år i delstaten Arkansas, til å bli mor som tenåring, til hennes år som sanger og underholder, og hennes vennskap med viktige figurer i amerikansk historie, som Malcolm X, Martin Luther King og Billie Holiday.
Utrop møter regissør Cliff A. Moustache, sanger Maria Karlsen og danser Aina Gnoutou på teateret sine lokaler på Grønland i Oslo. De er ivrige og engasjerte, og det glimter i øynene deres når de snakker om Angelou og Black Woman Rising.
– Cliff, kan du si noe om hva som inspirerte deg til å velge dette stykket om Maya Angelou?
– Stykker som dette vises sjeldent i Norge. Det er ikke ofte vi ser en ikke-europeisk kvinne representert på scenen. Maya var en stor inspirasjon for mange. Det er viktig at mennesker som henne ikke blir glemt, sier Moustache som også er kunstnerisk leder på Nordic Black Theatre.
Maria Karlsen spiller Angelou som voksen kvinne, og Georgia May Anta spiller henne som ung jente i Black Woman Rising. De er også ledsaget av Aina Gnoutou, Gloria Zewelanji Raen, Hediyeh Azma og Maya Amina Moustache Thuv som alle representerer ulike versjoner av kvinnen Angelou. Karlsen og Anta er i dialog med hverandre gjennom stykket, og sammen minnes de hva som var vanskelig, sårt og fint i livet.
Kjenner seg igjen i deler av livet til Angelou.
– Det har vært utfordrende, sa Karlsen, da spurt om hvordan det var for henne å spille en afro-amerikansk kvinne i USA mot midten av forrige århundre.
– Jeg levde jo ikke på den tiden, og er heller ikke oppvokst i USA.
Likevel er det mange aspekter av livet til Angelou som Karlsen kjenner seg igjen i.
– Måten Maya ble sett på i nabolaget sitt. Jeg ble også utsatt for hets i barndommen grunnet utseendet mitt. Fikk høre ting som at jeg ikke var norsk, at jeg måtte dra tilbake dit jeg kom fra, at jeg hadde for stor nese.
Da Angelou var bare syv år gammel, ble hun voldtatt av kjæresten til moren. Denne brutale episoden gjenfortelles i stykket.
– Jeg har selv en syv år gammel datter. De traumene som Maya kjente på etter voldtekten har vært vanskelige å forholde seg til. Jeg bruker jo mitt morskap og forholdet til min datter for å kunne kjenne på de følelsene. Det har vært tungt, sier Karlsen.
Angelou sitt turbulente forhold til menn er også noe Karlsen kan kjenne seg igjen i. Når Angelou falt for noen falt hun med hele seg.
– Jeg kjenner meg igjen i det å gi alt av meg selv i et forhold. Det har jeg gjort før, da jeg var yngre. Men ikke nå lenger. I tidligere forhold har jeg måttet minimere meg, bli liten. Noe jeg ikke er. Jeg har en stor personlighet! Styrken og sårbarheten hennes (Angelou) gir meg mye. Hun skammer seg ikke. Hun eier alt som har hendt henne.
Angelou og kjærligheten.
– Det er en fin blanding av glede og sorg i Black Woman Rising. Er det noen hendelser dere er ekstra takknemlig for at ble skrevet inn i stykket?
– Det å bli kjent med Maya sin personlighet har vært fint. Det har gitt meg styrke som kvinne, sier Aina Gnoutou.
Karlsen lener seg entusiastisk over bordet.
– Jeg likte veldig godt hennes møte med den sør-afrikanske borgerrettighets aktivisten Vusumzi L. Make. Hun falt pladask for ham! Det var intellektet hun falt for i en mann, ikke utseendet. Han var kortere enn henne, men var ikke redd henne. Han var trygg i seg selv, og det likte hun. Hun ble tent av det!
– Ja, leppene hans, den forførende britisk-afrikanske aksenten. Hun elsket det, legger Gnoutou til.
Stumhet og traumer.
Mange kjenner godt til Angelou og hennes arbeid. Men Black Woman Rising dykker ned i deler av livet hennes som færre vet om henne.
– Hun snakket jo ikke på fem år! Sier Gnoutou.
Mannen som voldtok Angelou da hun var syv år gammel, ble fengslet, men løslatt etter kort tid. Etter løslatelsen ble han drept av noen på gaten, som hevn for det han gjorde mot Angelou. Angelou trodde det var stemmen hennes som drepte han, dermed sluttet hun å snakke.
Gjennom stykket brukes deler av Angelou sine verk, i tale og sang. Noen av hennes mest berømte dikt Still I Rise, Caged Bird og Life Doesn’t Frighten Me blir fremført med innlevelse, styrke og selvsikkerhet av de ulike Maya skikkelsene. Karlsen fremfører også sangen “Strange Fruit”, en sørgmodig tekst om de mest brutale resultatene av rasisme i de sørlige delstatene frem til midten av forrige århundre. Sangen ble originalt fremført av blues-sangerinnen Billie Holiday, som også var en venninne av Angelou.
– Det er ikke hvem som helst, som i 2023, kan fremføre “Strange Fruit”, sier Moustache.
– Men når Maria synger den på scenen hver kveld, legger hun vekt på hvert ord. Hun gir den betydning. Det får meg til å tenke at vi ikke er ferdig med den sangen. Den lever enda.
– Billie var dedikert i sitt arbeid, fortsetter Moustache.
– Maya var til å begynne med en underholder. Men Billie, hun skapte bevissthet i Maya. Fikk henne til å forstå at hun måtte gjøre noe som betydde noe, gjøre noe for sitt folk.
Stykket er som en historietime.
Det er noe eget ved Nordic Black Theatre. Talentene som spiller der så klart, men også historiene de forteller.
– Det er litt historie i stykkene vi spiller her, sier Karlsen.
– Det er forskjellen på for eksempel Peer Gynt, fiksjon, og Maya Angelou, virkelighet. Ungdom som ser stykkene våre, som lever litt i sin egen boble her hjemme, de kan lære noe. Det gjør noe med dem. Det er fint. Vi trenger det.
Sør-afrikansk forfatter har skrevet stykket.
Black Woman Rising er skrevet av den sørafrikanske forfatteren og dramatikeren Kagiso Lesego Molope, bosatt i Canada.
– Jeg vokste opp på et sted hvor fortellinger av svarte kvinner var utilgjengelige for meg, sier Molope til Utrop.
– Angelou sin selvbiografi “I Know Why The Caged Bird Sings” var en av de første bøkene jeg leste av en svart kvinne, så den har hatt stor innflytelse på min egen skriving. Jeg leste den for første gang i 1994, imens apartheid-regimet falt i Sør-Afrika. Det var en unik og fantastisk tid å kunne lese en tekst om motstand og kjærlighet.
Det var Cliff A. Moustache fra Nordic Black Theatre som spurte Molope om å skrive stykket om Maya Angelou. Molope ser også relevansen i stykket for tiden vi lever i.
– Fortellingen om Angelou blir mer og mer relevant igjen nå som vi ser at mye av historien gjentar seg selv, og at folk i ulike land fortsetter å utsettes for rasisme. I tider som dette er det særdeles viktig med historier som viser styrke og utholdenhet i møte med utfordringer.
Molope roser regien av stykket, og da særlig hennes favorittdel, sekvensen hvor skuespillerne fremfører diktet “I Know Why the Caged Bird Sings”.
– Det er min favorittdel av stykket fordi det er her alle versjonene av Maya, forfatteren, aktivisten, sangeren, danseren, kommer sammen og blir til en. Det er utrolig vakkert.
Maya Angelou er ikke ferdig!
Black Woman Rising hadde sin siste forestilling på lørdag attende februar, og rollebesetningen er på vei mot ulike nye prosjekter. Karlsen er i ferd med å fullføre sitt første engelskspråklige musikkalbum under artistnavnet Maria Lotus. Gnoutou har planer om å undervise i afrikansk dans og dansens historie.
– Jeg er heldig som får jobbe med så dyktige folk, sier Moustache.
– Vi har så mange talentfulle mennesker i dette landet, men samfunnet ser ikke deres unikhet, de ser ofte bare hudfargen deres. Derfor er jobben som vi gjør her på Nordic Black Theatre så viktig.
Selvom Black Woman Rising er over for denne gang, forsikrer Moustache oss om at dette ikke blir det siste vi ser av stykket.
– Maya Angelou kommer til å spille igjen. Den er på en reise nå. Hvor den kommer til å spille det vet vi ikke ennå, men vi holder på å planlegge. Alt er mulig.
