Foto: Sandy Austin
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Fastelavn er starten til den kristne fastetiden, et tilsvar til ramadan i islam.
Fastelavnssøndag og karneval er en fest i kirken før fastetiden starter onsdag.
I tillegg til karneval er det mange som markerer inngangen til fasten på andre måter. Totalt viser Den norske kirkes arrangementsside skjerikirken.no , nesten 500 arrangementer i kirken fastelavnshelgen, ifølge en pressemelding fra Den norske kirke.
Skal avstå fra kjøtt
Karneval betyr «farvel kjøtt» og over hele verden markerer karnevalet inngangen til fastetiden. I fastetiden har tradisjonen vært at man skal avstå fra kjøtt, leve enkelt og forberede seg på påskens budskap.
Fastelavn kommer av det nedertyske ordet for «kvelden før fasten», og brukes om de tre dagene før fastetiden. Fastetiden starter på onsdag 22. februar, som kalles askeonsdag. Tidligere ble budet om å faste, det vil si avstå fra mat og drikke, tatt bokstavelig. Helt fram til 1800-tallet fulgte mange fastetradisjoner her i landet.
Kan velge mellom ulike former for faste
En av ulikhetene mellom muslimsk og kristen fasten er at mens muslimer skal avstå fra all spising og drikking under dagslys, kan kristne velge mellom ulike fasteformer. En av disse er “regulær faste”, hvor man vannfaster i 40 dager. En annen er “halvfaste”, hvor man avstår fra kjøtt, og avstår fra å drikke kaffe eller alkohol, ifølge nettstedet Faithward.
Fastetiden i kristendommen varer i 40 dager fra askeonsdag til og med påskeaften – minus søndagene, som ikke er fastedager, mens ramadan varer i en hel måned, tilsvarende en månesyklus.
– Faste er en mulighet til å rette oppmerksomheten mot det som virkelig betyr noe, sier Kristin Gunleiksrud Raaum, kirkerådsleder i Den norske kirke.
