Foto: Christian Fredrik Wesenberg
I vidoen nedenfor kan du høre statsministerens hilsen.
Eid ul-Fitr er en høytid preget av stor glede, blandet med tristhet pga slutten av Ramadan måneden. Muslimer ser på Ramadan måneden som en tid hvor det muslimske samfunn føler en sterk mening i å tilhøre resten av ummah(’familien’ av Islam, fellesskapet).
Skjønt denne Eiden ofte kalles “lille eid” sammenliknet med Eid ul-adha, (sistnevnte varer i fire dager sammenliknet med Eid ul-Fitr som varer i tre dager) nyter mange denne mer fordi den kommer etter fastemåneden.
Hvordan blir Eid fastsatt?
Den muslimske kalenderen følger månen, dvs at den baserer seg på månesyklusen. En måned basert på månen er enten på 29 eller 30 dager, og det er 12 måneder i det islamske året. Eid faller på første dag i måneden etter Ramadan, denne måneden kalles Shawwal.
Den muslimske kalenderen er 11 dager kortere enn den vestlige (kristne) kalenderen. Det vil i praksis si at hvert år er islamske høytider omtrent 11 dager tidligere enn det foregående år. Starten og slutten av hver måned er avhengig av om man ser den nye månen. Dersom månen er synlig et sted og ikke på et annet, hender det at noen muslimer feirer den ene dagen og andre dagen etterpå – noe som ikke var så uvanlig i Norge tidligere.
Siden Eid-bønnen spiller en sentral rolle på feiringen av Eid, pleide de fleste å ta kontakt med sin lokale moskè for å forsikre seg om når Eid skulle feires. Men dette har endret seg de siste årene, takket være Hilal-komiteen. Dette er en komite som består av medlemmer fra de forskjellige moskeene. Her bestemmer man i fellesskap når Eid skal feires.
Eid-dagen
Forberedelsene til Eid dagen begynner gjerne natten i forveien. Avhengig av størrelsen på familien og hvor mange gjester man venter, begynner man å forberede maten noen dager i forveien.
Dagen begynner med et lett måltid. Etter den drar familien moskeen for å lese Eid bønnen. I mindre byer hvor kapasiteten av Moskeen tillater bare for menn, kvinner og piker ber hjemme mens menn og gutter ber på Moskeen.
Bønnen holdes vanligvis i den lokale Moskeen, men kan også holdes på et åpent område, park, stort lokale eller annet stort åpent område. Noen større Moskeer organiserer flere bønn, slik at man kan enten gå i den første puljen eller den andre. Dette for at alle skal kunne få deltatt i Eid-bønnen. Etter bønnen holder Imamen en kort tale, som ofte går ut på betydningen av å gi veldedighetsgaver. Etter bønnen hilser alle på hverandre og ønsker hverandre “Eid Mubarak”. Barn mottar presanger og penger.
Folk bruker sine favoritt klær eller nyeste klær på Eid; spesielt unge mennesker nyter å kjøpe nye klær til Eid festen. Etter bønnen går resten av dagen ut på å besøke venner og slektninger. Alle prøver å servere en spesiell rett eller skikkelig fest mat, men ettersom muslimer rundt om i verden har forskjellige nasjonaliteter og kultur bakgrunn, serveres det festmat som reflekterer deres kulturelle bakgrunn.
De fleste organisasjoner/arbeidssteder tillatter fortiden folk å ta seg fri på Eid dagen. Elever får også oftest en fri dag til å feire Eid med sin familie, mot en skriftlig søknad fra foreldre.
På ettermiddagen besøker ofte mange familier kirkegården for å minnes de avdøde. Dagen avslutter med enda mer besøk og underholdning.
Eid ul-Adha
Eid ul-Adha anses som den største og hoved høytiden i det islamske året. Også kjent som Eid ul-Zuha eller Bakra Eid, det feires på slutten av Hajj (pilgrimsreisen til den hellige byen av Mekka), og for muslimene er pilgrimsreisen den største begivenheten i deres liv.
Feiringen påminner oss Profeten Ibrahims villighet til å ofre sin eldste sønn Ismail for Allah (fred være med dem). Historien går slik:
En gang satte Allah profeten Ibrahim på prøve; han ble spurt om å ofre sin sønn Ismail. Hans hengivenhet til Allah fikk Ibrahim til straks å sette i gang og adlyde Allahs vilje. Da han så resultatet av sitt offer, ble han meget overrasket. Han fant en død geit i stedet for sin sønn Ismail(fvmh), som stod uskadd ved siden av ham.
Ibrahims beredskap til å ofre sin sønn for Allahs ønske, har blitt et eksempel for alle tilhengere av islam. Grunnet dette, har Eid ul-Adha blitt et symbol på offer, som vær muslim bærer i sitt hjerte. Akkurat som påEid ul-Fitr er det en spesiell Eid bønn. Etter denne slakter muslimer som har råd et dyr (oftest okse eller lam) som et symbol på Ibrahim’s offer. Kjøttet deles ut til familie, venner og til det fattige og trengende.
I Norge velger ofte muslimer å utføre deres offer i utlandet, slik at de fattige og trengende får nytte av det. Dette gjøres gjennom familie i muslimske land eller gjennom muslimske veldedighetsorganisasjoner.
Utrop ønsker våre muslimske lesere en Eid Mubarak.
