Hvor stor tillit har du til mediene?

13. juni ble årets Reuters Institute Digital News Report lansert, en omfattende sammenlignende studie av nyhetsbruk basert på spørreundersøkelser i 37 land verden over. Nordmenn har fremdeles høy tillit til nyhetene. Totalt sier nesten halvparten at de er svært eller delvis enig i at de kan stole på nyhetene. Samtidig er 40% bekymret for klikk-agn, faktafeil og villedende overskrifter, og like mange har selv kommet over eksempler på dette.

Selv om nordmenn stort sett har tillit til mediene er ikke dette tilfellet i andre land, og faren for at dette smitter over til Norge er der. I en hverdag med klikk-agn, fryktbaserte nyheter og økende polarisering, trenger mediene en revolusjon. Hvis vi ser på medievirkeligheten i dag, ser vi at stadig flere snur ryggen til tradisjonelle medier til fordel for alternative medier og blogginnlegg med tvilsom journalistikk, særlig i innvandringsdebatten.

Spiller på innvandringsskepsis
Den nylig lanserte holdningsundersøkelsen til IMDi viser at befolkningen i Norge er splittet i synet på innvandrere. Nær halvparten av befolkningen mener at integreringen går ganske dårlig eller meget dårlig. Litt under halvparten i undersøkelsen sier at de er skeptiske til personer med muslimsk tro. Alternative medier som er kritiske til innvandrere generelt og muslimer spesielt har altså et lesermarked blant befolkningen i Norge.

Målet med sjangeren er å gi forbrukeren et mer realistisk syn på virkeligheten, samtidig ønsker sjangerbrukerne at de blir mer løsningsorienterte.

Negative holdninger blant befolkningen, i kombinasjon med de alternative medienes trang til å publisere negativt ladede nyheter går hånd i hånd en bekymringsfull utvikling for journalistikken.

Løsningen
Utrop tror løsningen på dette ligger i en ny form for journalistikk, som stadig flere medier anvender i mediene i dag, men som trengs større fokus, nemlig konstruktiv journalistik. Dette er en ny måte å skrive på, som ikke legger hovedvekten i konfliktene, men i løsningen. Essensen i sjangeren er å finne frem til løsninger og få leseren til å reflektere over disse. Med en stadig større anvendelse fra begynnelsen av vårt tiår, låner sjangeren elementer fra psykoterapi. Dette er en ny tilnærming som er utviklet av journalister i Danmark. Ved Universitet i Aarhus finnes det et eget institutt – Constructive institute – som utdanner journalister i denne sjangren.

Journalistens rolle er ikke bare å sette søkelyset på utfordringene. Kildene skal reflektere over årsakene til at situasjonen er som den er, og ikke minst skal personen som intervjues tenke over mulige løsninger på situasjonen som igjen skal presenteres til leseren.

Målet med sjangeren er å gi forbrukeren et mer realistisk syn på virkeligheten, samtidig ønsker journalistene å bli mer løsningsorienterte.

Viktig i debatten
I en mediehverdag med polarisering, dramatiske overskrifter og fryktbaserte “clickbaits”, ønsker Utrop å være med på å utvikle denne formen for journalistikk her i Norge fra høsten 2018. Utrop er en av de fremste aktørene i innvandringsdebatten og takket være vår dekning av det flerkulturelle samfunns- og kulturlivet, har vi klart å beholde vår leserskare, noe som gjør at vi fortsatt vokser som avis i en utfordrende medietid.

Imidlertid vil vi aldri kunne være først ute med de største nyhetene, til det er vi altfor små. Det vi derimot kan gjøre er å være en annerledes avis og på samme tid tiltrekke oss nye lesere som er opptatt av handling framfor apati, og presentere løsninger fremfor frykt og polarisering.

Hvordan dette blir tatt imot gjenstår se, men vi tror vi kan klare å hamle opp med de største. Ikke ved å spille deres spill, men gjennom å trives ved å stå på utsiden og gi virkeligheten en annen vri.