Et hus for menn

Det lukter godt i den vennlige bakgården. Grillmester Omar Awale Abdi er straks klar med marinert lam og kylling. Det er sommeravslutning på mannshuset på Tøyen i Oslo.

Dette er et hus for menn med innvandrerbakgrunn. Idag møter vi også noen damer, både norske og somaliske. Alle er velkomne til Mannshuset.

Eneste tiltaket for menn

– Alltid er det kvinne her og kvinne der. For en gangs skyld er det noen som tenker på menn! Prosjektmedarbeider Mostafa Ismail (32) brenner for mannshuset. Her kan gutta snakke åpent. Det er mye lettere for menn å snakke med menn om vanskelige saker, følsomme saker, forklarer han.

– Mannshuset er et sted å komme sammen, et sted hvor menn kan vise sårbarhet og lufte de vanskelige spørsmålene.

Mannshuset driftes av Kirkens bymisjon. Det er det eneste tiltaket Mostafa vet om som er spesifikt for innvandrermenn. De fleste tiltak fra det offentlige er for kvinner. Menn blir utelatt. Det er lite hjelp å få som er rettet mot menn, forteller han, og mange havner på siden av samfunnet.

– Mannshuset er et sted å komme sammen, et sted hvor menn kan vise sårbarhet og lufte de vanskelige spørsmålene: Hvorfor er jeg uten arbeid? Hvorfor har du vært passiv så lenge? Hva kan du gjøre med det? Hvorfor har du mistet kontakt med barna?

Aktivitetshuset Neven ble etablert av Kirkens bymisjon i 2016 og finansieres av Extrastiftelsen. Husets navn viser til at huset er fylt med konkrete aktiviteter og nevenyttighet. Nevenyttighet som har resultert i en fantastisk grønnsakshage i bakgården. Sommergjestene beundrer kasser med squash, persille, tomater. Forskjellige typer chili.

Fellesskapet gir trygghet
Prosjektleder Vilde Reichelt forklarer at mannshuset ble etablert utfra et ønske om å gjøre noe for innvandrermenn med lang botid og lite utdanning. Her er det mange som opplever å bli tilsidesatt og passivisert. Huset skal bygge bro inn i det norske samfunnet og skape tilhørighet. Fellesskapet gir trygghet når mennene skal orientere seg ut mot arbeidslivet.

– Vi ser at gutta blomstrer. Tar bedre vare på seg selv. De som jobber her som frivillige får en rolle og et ansvar som bygger selvrespekt. Det er utrolig fint å se, sier Vilde.

Mange av mennene har vært gjennom tiltakskarusellen og har mistet håpet om å få jobb. De fleste er i dag på sosialpenger, og de opplever det som veldig lite tilfredsstillende.

To dager i uken er det kafé og sosialt samvær. Ved behov arrangeres ulike kurs på andre ukedager. Kursene er i hovedsak knyttet til forebyggende sosialt arbeid og har til nå hatt fokus på fedre og foreldreskap i Norge.

Etter halvannet års drift er prosjektet fortsatt under utvikling. Vilde viser blant annet til at de jobber med å utvikle samarbeidet med NAV. Det er også et mål å forankre prosjektet i bydelen. Vilde formidler et sterkt ønske om å ha åpent flere dager i uken. Folk venter utenfor døren allerede før åpningstid, hører vi.

Utrop ser at gutta har det bra sammen. De tror på mannshuset. At tiltaket treffer godt, er tydelig.

Lærer om barneoppdragelse
Informasjonsbehovet er stort. Prosjektmedarbeider Mostafa forteller om betydelige forskjeller på barneoppdragelse i Somalia og Norge.

– I Somalia er det fellesskapet – naboer og slekt som passer ungene. Alltid er det noen som følger med og passer på. I Norge er foreldre mye mer alene om å oppdra barna. Det er et ansvar som må foreldrene må lære om. I Norge er det dessuten staten med på å oppdra barna. Slik er det ikke i Somalia, understreker han.

– Her får vi veiledning i å håndtere forskjellige utfordringer i barneoppdragelsen. Det kan være utfordringer som skyldes ting du sliter med selv, eller det kan være utfordringer som barnet har. Hva gjør du når du er sinna? I Norge er forbudt å slå barn. Her lærer vi om alternative måter å håndtere situasjonen, som hvordan du kan snakke med barnet selv om du er sint. Sånt er veldig greit å høre om fra menn.

Det gjør inntrykk å høre Mostafa fortelle hvordan mannshuset er en hjelp for menn som vil være tilstede for barna, men ikke vet hvordan, eller at det er mulig.

– Vi lærer hvordan du som mann kan være tilstede for barna. For eksempel ved samlivsbrudd er det vanlig blant somaliere at mannen går videre og holder seg borte fra familien. Han flytter ut, kanskje bor han hos kompiser. Kvinnen tar barna. På mannshuset lærer menn at de har rettigheter i forhold til barna.

Hverdagshelse
En dag i uken kommer helsesøster Kari Schätzer-Coll til mannshuset. Veier jeg for mye? Hvordan er blodsukkeret? Helsesøster sjekker og forklarer. Hvordan kan jeg trene? Det meste handler om hverdagshelse.

– Etterhvert blir vi kjent, og gutta kommer igjen. De forteller historiene sine. Kanskje de bærer på vonde ting som skjedde under reisen til Norge, forteller hun. Det kommer godt med at helsesøster også har psykoterapeutisk bakgrunn.

Informasjon gir best integrering
Diskusjonen om å stille krav til innvandrere opptar grillmester og daglig leder Omar Awale Abdi. Han har bodd 30 år i Norge og synes det er greit nok å stille krav. Innvandrere må lære norsk. Samtidig argumenter han for å bruke informasjon i integreringsarbeidet:

– God informasjon fungerer mye bedre enn krav. Folk vil lære, hvis de får muligheten. Folk trenger å bli sett! Fortell oss om barneoppdragelse, om arbeidslivet, jobbintervjuet.

– Derfor er det så fint ha et hus hvor vi kan lære om disse tingene, prate og være trygge sammen.

FAKTA:
• Nordbygata 47 på Tøyen
• Fast kafé onsdag og torsdag kl. 13-20
• Egen kurs- og veiledningsdag etter behov
• Finansieres av Extrastiftelsen
• Etablert et initiativ fra de kvinnelige ansatte i Primærmedisinsk verksted, https://kirkensbymisjon.no/pmv-flerkulturelt-ressurssenter-i-oslo/ en virksomhet under Kirkens bymisjon i Oslo.