Foto: Roy Laraand
- Hvorfor feirer vi 17. mai? - 17.05.2023
- Tateren som sang for Kongen - 03.07.2019
- Sommerjobb til flyktninger - 26.06.2019
Åtte modeller har kledd av seg for Salamatu, eller Sally som de fleste kaller henne. Modellene er folk hun kjenner som tente på bokideen. De syntes det var fint og riktig å vise folk hvordan vanlige folk ser ut nakne, eller nesten nakne. Med sine strekkmerker eller arr, utrente kropper eller proteser. Sally har tatt bildene og fått dem alle til å se vakre ut, og det mener Sally at de er også:
– Instagrambilder og modellkropper er ikke standarden for hvordan folk ser ut. Vi tror vi må være så perfekte, men hvorfor det egentlig? Ikke alle har en kropp samfunnet vurderer som attraktiv, men er det så farlig? spør Sally. Hun synes vi er altfor flinke til å tenke på det vi ikke liker med kroppen vår: – Sannheten er at vi ser mye bedre ut enn vi tror, sier hun med overbevisning.
Små historier er knyttet til bildene, modellene kommenterer sitt eget utseendet og forteller om reaksjoner fra andre på hvordan de ser ut. Noen av tekstene er humoristiske og underbygger Sallys budskap: – Kropp er ikke så alvorlig!
Jeg fikk aldri lov til å bruke det at jeg er lam som en unnskyldning.
Utgitt på eget forlag
Sally har brukt fire år og 17000 kroner på boka som er utgitt på eget forlag og trykket opp i 200 eksemplarer. Hun har tatt alle bildene selv og modellene har stilt opp gratis. Studio har hun fått låne av Bjørnholt videregående skole hvor hun tidligere var elev og bladdesigner og venninne Birgitte Helen Mathisen har hjulpet henne med å designe sidene. Det eneste hun har brukt penger på er selve trykkingen. – Det var særlig layouten som tok tid, men vi ble også litt forsinket på grunn av sykdom underveis og andre private ting som kom i veien, forteller hun. Når arbeidet stanset opp, sa jeg til meg selv: Kjør på, Sally, the show must go on!
Fra Sierra Leone til Rakkestad
Sally ler, glad og stolt over at bokdrømmen hennes er blitt virkelighet. Vi tipper onkelen hennes er stolt også – det var han som sørget for å hente henne til Norge etter at han hørte at hun var blitt skutt. Onkelen bodde i Rakkestad og visste at den lille niesen hans ikke ville få en god fremtid som handikappet i Sierra Leone. – Det kan ikke ha vært lett for pappa plutselig å skulle ta seg av ei lita jente som var traumatisert av opplevelsene i hjemlandet og som i tillegg var lam, sier hun.
Ingen unnskyldning å være lam
Sally kaller ham for pappa og forteller at han har betydd alt for henne: – Jeg fikk aldri lov til å bruke det at jeg er lam som en unnskyldning. Rakk jeg for eksempel ikke opp til overskapet på kjøkkenet, fikk jeg finne en måte å klare det på.
Støttet av pappa valgte Sally å være med på nesten alt som andre barn deltok i. – Han ville beskytte meg mot følelsen av å være annerledes.
Stå-på-viljen har hun beholdt opp gjennom ungdomstiden.
I en alder av 22 år har hun vært med på mye mer enn de fleste av sine jevnaldrende: Etter videregående har hun studert fjernsyns- og multimedieproduksjon på Universitetet i Stavanger og har jobbet med både film og tv i tillegg til å kjempe for funksjonshemmedes rettigheter.
– Mestringsfølelsen jeg får når jeg klarer noe jeg ikke trodde jeg skulle klare, er større enn noe annet, sier Salamatu Kamara. Nå har hun også klart å utgi et praktverk av en fotobok.
