Foto: Ahmed Umar
- Sosial ulikhet svekker integreringen - 30.01.2019
- Politisk vranglesning - 26.12.2018
- Møteplass for skeive med innvandrerbakgrunn - 26.12.2018
En kveld møttes billedhugger Marit Krogh og Ahmed Umar på et arrangement. Umar var litt annerledes på håret. Han hadde lange fletter og var skallet på sidene. Hun fikk lyst til å lage et portrett på han. Et halvt års tid senere ble bysten av Umar en realitet.
– Er det sånn jeg ser ut? tenkte jeg. Det var ganske fint og samtidig litt rart å se en kopi av meg selv stilt ut på et offentlig sted som Høstutstillingen, forteller han.
Håret til Umar er nå barbert vekk. Han forteller at håret hadde en spesiell betydning.
Jeg var redd for å miste meg selv, å bli ensom.
– Håret mitt var en markering på min frihet. I Sudan hadde jeg ikke lov til å ha langt hår. Jeg kunne ikke style det som jeg ville uten å bli trakassert eller mobbet ute på gata, også hjemme.
Med da han forlot Sudan, lot han håret gro.
– Etter en stund begynte jeg å leke med det. Flette, barbere, tegne og gjøre akkurat det jeg ville med det. Det synes jeg var ganske befriende og det var på en måte «meg». Det var en viktig del av min utvikling som menneske. Derfor var det veldig fint å ha det dokumentert på en bronseskulptur som skal være på jorda mye lengre enn meg, forteller han.
Anerkjent
Umar forteller at han følte seg anerkjent da Krogh ville lage en byste av han.
– En av de beste følelsene er å bli respektert og anerkjent for hvem du er. Jeg gikk gjennom en lang prosess for å være den jeg er nå. Det å møte noen som setter pris på den du er og som i tillegg dokumenterer det på en nesten permanent måte er stort, sier han.
Umar er homofil og vokst opp i Sudan. I tillegg ville han bli kunstner. Det var derfor han kom til Norge. Han har blant annet mistet venner på grunn av legningen sin. Det er stor skam knyttet til familien i Sudan etter at han kom ut av skapet.
– Jeg kommer fra en konservativ familie og et ganske religiøst samfunn. På et tidspunkt var det ganske vanskelig å se fremtiden. Jeg var redd for å miste meg selv, å bli ensom. Jeg hadde ingen lyst til å leve et dobbelt liv. Så jeg måtte bare dra, forteller han.
Umars egen kunst er inspirert av fortiden.
Inspirere til samtale
– Jeg lager kunst om ting som har vært med å bidra til å skape meg eller min personlighet, det være seg religion, tradisjoner og familierelasjoner. Jeg prøver å skape mitt eget narrativ, og vise hvordan ting har vært for meg, sier han.
Kunsten hans handler om å komme ut av boblen som han levde i. Nå er han i et samfunn hvor han kan uttrykke seg fritt uten konsekvenser og uten at han blir straffet for meningene sine.
– Jeg vet at det jeg har opplevd er hverdag for mange andre. Jeg tror det er flere som kjenner seg igjen i verkene mine, forteller han.
Med utgangspunkt i egne opplevelser, vil han at kunsten skal inspirere til samtale.
– Jeg prøver å ta opp temaer som jeg synes vi burde snakke mer åpent om. Jeg vil starte en samtale rundt ting som er med på å bestemme hvilken skjebne et homofilt menneske får i religiøes omgivelser, for eksempel.
Umar drømmer om å bli en påvirkende kunstner.
– Jeg kommer fra et land som er står langt tilbake når det gjelder menneskerettigheter. Jeg drømmer om å ha en positiv påvirkning på andres liv, særlig de som opplever det samme som jeg opplevde. Jeg ønsker fred og likeverdighet i Sudan, og også her i Norge, forteller han.
