Foto: Elisabeth Eide
- Eksilsanger: – Musikken lever videre - 23.05.2023
- – En verdensborger har gått bort - 07.09.2012
Salen er fylt til randen denne fredagskvelden. Flertallet er kvinner, mange pyntet som om de
skulle på ball. For flere hundre eksilafghanere er konserten er en stor musikalsk og sosial
begivenhet.
– Uansett hvor jeg ser meg om, finnes det bare blomster ved Darya, roper
sangeren fra scenen.
Kvinnene har latt mennene være hjemme for å passe barna. Darya hilser dem fra scenen.
– Mange prøver å kneble kvinnene. Her er jeg omringet av kvinner, og kan være deres stemme.
Stilnede stemmer
Turneen bærer vignetten «Silenced voices». «Zan, zendagi, azadi» (kvinne, liv, frihet) gjaller
det fra scenen, svarer det fra et ellevilt publikum.
– Mitt kjære Kabul, mitt kjære Afghanistan. I hvert eneste ødelagte hjem står en Rustam som gjemmer kjærligheten din i sitt hjerte, synger Darya.
Rustam er sagnhelten i Shahnameh, samlingen av persiske kongesagaer, et evig symbol på styrke og tapperhet.
Artist i eksil
Fahad Darya har levd i eksil i mange år og holder konserter over hele verden. Sist han besøkte hjemlandet var sommeren 2021, kun noen få dager før Taliban tok makten.
– Jeg har direkte kontakt med hundretusener av folk i Afghanistan på sosiale medier, via telefonsamtaler og meldinger, hver eneste dag. Vi bygger nettverk med musikere, ikke minst for å bidra med hjelp og støtte.
Sangeren sier man jobber for å få dem ut av landet.
– Da Taliban kom, prøvde vi i to-tre måneder å evakuere mer enn 400 musikere, og snakket
med amerikanerne for å få hjelp til dette. Folk var klare til å dra, men flere titalls fly ble
kansellerte. Jeg prøver å kommunisere med europeiske myndigheter. Kanskje er det håp her,
spør Darya.
Når musikken lever videre
Da Taliban tok over i august 2021, snakket flere kommentatorer om «Taliban 2.0.», en mer
moderne versjon.
Farhad Darya ler høyt, kanskje av naiviteten i slike forestillinger. Han
innrømmer at det er stor forskjell mellom deres første runde (1996-2001) ved makten og
nåtiden.
– De er veldig godt organiserte, og får støtte fra stormaktene.
I dagens Afghanistan tør musikere kun å røre instrumentene sine når trafikken utenfor huset er på det mest bråkete, og høretelefoner er den eneste trygge måten for å lytte til musikk.
– Musikken blir ikke bare sensurert, de vil drepe den. Eller…Taliban tror de kan drepe musikk. Det går ikke. Akkurat nå lytter folk til musikk i mange hjem, de spiller inn ny musikk, skaper nytt liv i musikk med røtter i ulike etniske grupper. Så musikken er i live. Tross alt.
– Snakk med folket
Farhad Daryas neste stopp er Helsinki. Hva venter han på vegne av sitt hjemland av
europeiske ledere?
– Myndighetene i vestlige land kjenner ikke Afghanistan, men de tror de gjør det og viser verden et bilde de har laget seg av landet. Hvis de virkelig ønsker å støtte Afghanistan, må de snakke med folket der, ikke bare med Taliban bak lukkede dører. Slik det er nå, skjuler de politikken sin for afghanere. Det er min rett, afghaneres rett å få vite hva som skjer bak disse dørene.
