- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Filmen, som hadde Norgespremiere i mai, er en sterk historie om eksil og livet i utlendighet for tamiler.
Filmens historie en todelt.
– Handlingen er hentet fra Sri Lanka, om handler om en tidligere gerilijasoldat som kjempet for uavgengighet. Der han under kampen ble fanget og fengslet. I fengslet fikk han ved hjelp av sin kone muligheten til å flykte fra landet, sier regissør Stephen Packiyanathar til Utrop.
Soldaten kommer seg til Norge, men livet i eksil føles som belastende.
– Etter å ha flyktet kunne han fortsatt ikke tilpasse seg til det vanlige livet. Minnene fra hans gamle liv plager han fotsatt. Til slutt tar han beslutningen om å begå selvmord.
Forviklinger og familieidentitet
Videre forteller regissøren om den andre historien:
– Kona til gerilijasoldaten adopterte en liten jente fra Barnevernet. Og de lever som en lykkelig familie. Jentas biologiske far ønsker å kjempe mot barnevernet for å få tilbake sin datter.
Var selv krigsflyktning
Stephen Packiyanathar var født på Jaffna, og havnet selv i Norge som krigsflyktning sent på 80-tallet.
– Jeg kan nok kjenner meg igjen personlig i mye av handlingen. Om hvordan krig påvirker livet i flukt, og da særlig familielivet. Jeg tenker mange med tamilsk bakgrunn har vært borti liknende opplevelser.
Regissøren har ikke skygget unna vanskelig temaer i forbindelse med tamilenes krigs- og eksilopplevelser. I 2017 regisserte han 13 + To Hell, som tok for seg krigstraumer som følge av voldtekt.
– Hva ønsker du å opnnå med filmen?
– Først og fremst vise hvordan mennesker rammes av krig og eksil. Hvordan ting man tror man har kommet seg gjennom kommer opp igjen til overflaten.
Sterk interesse
Filmregissøren tar for seg barnevernsproblematikken i filmen også.
– Filmen tar også for seg hvordan kulturforviklinger påvirker familieliv. For mange som har bakgrunn fra en annen kultur er det ofte problemer knyttet til møte med ulike norske myndigheter, særlig barnevernet.
Samtidig har han valgt en annen utgangspunkt enn en annen film som har skapt debatt i sør-asiatiske diasporamiljøer i Norge, som Mrs Chatterjee Vs Norway.
– Vi har et annet utgangspunkt, fordi historien i vår film er annerledes, og fordi det underliggende budskapet er at vi som kommer utenfra skal følge norske lover og regler. Men, selvsagt, så bør man også være oppmerksom på at misforståelser og skjeve maktrelasjoner kan påvirke.
Flere på Sri Lanka, og i tamilske eksilmiljøer har meldt interesse om filmen.
– For oss er dette jo ganske kjekt. Her hjemme viser vi filmen flere dager i Oslo, og har også vist den i byer som Bergen, Trondheim, Ålesund og mange andre store norske byer. Så vi tenker vi kan kontakte ulike produksjonsselskaper både i og utenfor Sri Lanka for visninger. Vi har troen på at en så sterk film kan bidra til mer bevissthet om vanskelige temaer i kulturen vår, og åpne opp en samtale.