Foto: Claudio Castello
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Rafiki er i disse dager filmaktuell med visning under årets Film fra Sør-festival. Ordet betyr “venn” på swahili, men får en annen konnotasjon i filmen.
I filmen møter vi to unge jenter, Kena og Ziki, spilt av henholdsvis Samantha Mugatsia og Sheila Munyiva. Kena og Ziki bor i en forstad i Nairobi, og til tross for at de er døtre av to politiske rivaler, forelsker de seg i hverandre.
I et Kenya hvor homofobi og religiøs fundamentalisme (særlig i form av evangelisk kristendom) er hverdagslig, og hvor det å være åpent homofili er ulovlig, risikerer jentene ikke bare lang fengselsstraff og sosial utestengelse, men står også i fare for å bli utsatt for vold og overgrep. Dette er virkeligheten for LHBT-kenyanere, som kan risikere 14 års fengsel for sin legning.
Selv om Rafiki er en alvorlig film, er det også mye glede i filmen.
Sensurert
For regissør Wanuri Kahiu, som vendte tilbake til hjemlandet etter endt utdanning fremfor å jobbe i filmbyen Los Angeles, har Rafiki gitt både suksess og kontrovers.
Tidligere i år skapte filmen historie som den første kenyanske filmen som ble vist under Cannes-festivalen. Men i hjemlandet Kenya har Kahiu saksøkt regjeringen etter at filmen ble sensurert. Kenyas nasjonale filmklassifiseringsbyrå forbød filmen på grunn av dens “homoseksuelle tema, og klare hensikt å fremme lesbisk legning i Kenya, i strid med landets lov”.
– Vi ble ikke overrasket, men vi er uansett skuffet, og synes det er absurd at Rafiki nå ikke kan vises på kenyanske filmskjermer, sa Kahiu under en samtale etter premierevisningen på Film fra Sør-festivalen.
Som følge av et rettslig fremstøt fra Kahiu, ble sensuren opphevet i sju dager, og filmen kunne vises frem for fullsatte kinosal.
– Vi skal fortsette med å kjempe for at filmen kan vises åpent. Aldri før kom så mange ut av skapet i Kenya som i løpet av den uken Rafiki kunne vises fritt. Folk er også modne til å en diskusjon om et tema som fortsatt er tabu, og det er også viktig.
En rotekte kenyansk historie
Handlingen er lagt til forstaden The Slopes, i en erketypisk urban setting fra Nairobi. Kahiu ser det som viktig å lage en virkelighetsbasert film med et kenyansk og afrikansk perspektiv.
– Loven som sensurerte filmen er en gammel lov fra 60-tallet, som henger igjen fra den britiske kolonitiden. I afrikansk historiefortelling finner vi mange eksempler på fortellinger om likekjønnet kjærlighet. Afrika har tradisjonelt vært et sted hvor man har akseptert ulike seksualiteter. Homofobien kom med kolonialismen, og med den derpåfølgende påvirkningen fra fundamentalistisk islam og kristendom som koloniherrene innførte i de afrikanske samfunnene.
Å vise andre sider enn det som oppfattes som typisk afrikansk har også vært viktig for regissøren.
– Her kommer kjærlighetsdimensjonen inn i Rafiki. Selv om Rafiki er en alvorlig film, er det også mye glede i filmen. Alt skal ikke bare handle om å redde verden eller om en bestemt agenda, men om å skape noe ærlig og eget, sier hun.
Svart og intimt
Kunstner og samfunnsdebattant Ahmed Umar kan relatere til en av scenene i Rafiki, hvor Kena blir forsøkt reddet fra sin legning ved hjelp av bønn.
– Jeg opplevde det samme, bare bytt ut presten med en imam, og Bibelen med Koranen.
Umar kom til Norge fra Sudan. Han ble kjent her i landet etter å ha kommet offentlig ut som homofil muslim i NRK-programmet Migrapolis. For han var det å se Rafiki sterkt, men også befriende.
– Filmen uttrykker intimitet mellom to svarte kropper svært godt. Jeg relaterer dette til egenopplevd synlighet. At en person som jeg, med en afrikansk identitet, kan identifisere meg med kinolerrettet.
