Bokmesse skal bekjempe sensur i Iran

Eksiliranere i Norge avholdt en usensurert bokmesse på Tøyen.
Foto: deichman.no
Hvert år arrangerer iranske utgivere og forfattere bosatt i Europa og Nord-Amerika bokmessen 'Bokmessen uten sensur', samtidig med en tilsvarende bokmesse i Irans hovedstad Teheran.

I år ble bokmessen, ‘Bokmessen uten sensur’, arrangert på Deichman Tøyen i Oslo.

Formålet med bokmessen er å bekjempe sensur innen forskning, skriving og publisering av bøker, ifølge Benyamin Farnam, filmskaper, forfatter og poet, som var ansvarlig for gjennomføringen og koordineringen.

Filmskaper Benyamin Farnam var koordinator for bokmessen (Foto: deichman.no).
Foto : deichman.no

Årets bokmesse var ekstra viktig, ifølge ham.

– I år ble bokmessen avholdt i en tid hvor kvinne-, liv- og frihetsbevegelsen preger Iran. I en periode hvor regjeringens sensurmaskin har bidratt til å undertrykke og drepe mennesker i Iran, arrangerer vi en bokmesse til å uttrykke våre verdier som ikke kan sensureres.

Startet i London

I mai 2016 startet Nogam forlag den første usensurerte bokmessen i London blant eksil-iranere.

Senere har bokmessen vokst til å omfatte 20 forlag i forskjellige byer i Østerrike, Tyskland, Sverige, Nederland, Norge, Danmark, England, Belgia, Frankrike, Canada og USA.

OWl Publications, et nylig etablert forlag i Norge, var arrangøren av årets usensurerte iranske bokmesse. Emmanuel Shokrian, forteller i en e-post til Utrop:

Emmanuel Shokrian, sjef i OWl Publications, ser det som viktig å gi tilgang til usensurert litteratur til iranske lesere (Foto: OWl Publications).
Foto : OWl Publications

– Vi valgte å holde bokmessen utenfor Irans grenser for å gi like muligheter til bøker og forlag som er sensurert og ikke får delta på bokmessen i Teheran. Gjennom denne begivenheten gir vi iransk publikum muligheten til å lese persiske bøker uten sensur.

Kvinnebevegelse og kvinnelige forfattere

I år var det også diskusjonspaneler med iranske forfattere om deres siste bøker, hvor de tar opp emner som er forbudt å skrive om i Iran.

– I år fokuserte den syvende bokmessen uten sensur på kvinners rettigheter og frihet, i lys av den pågående bevegelsen for kvinne, liv og frihet i Iran. Forlagene utstedte en uttalelse til støtte for bevegelsen.

Sensuren i Iran går spesielt utover kvinnelige forfattere, ifølge Shokrian.

– Kvinners stemmer har blitt undertrykt i det iranske patriarkalske regimet, og kvinnelitteraturen har hatt begrensede muligheter til å bli hørt og publisert i Iran. Utstillingen i år har som mål å gi en plattform for kvinnelitteraturen, som ellers ikke ville kunne nådd frem til et publikum i Iran.

Kulturell bro

Ifølge Shokrian skal også bokmessen være en kulturell bro mellom forfattere i og utenfor Iran og deres publikum.

– Ved å publisere verkene til iranske forfattere, inkludert de som er fengslet, gir
utgiverne av den usensurerte bokmessen publikum muligheten til å bli kjent med deres tanker og perspektiver. Samtidig oversetter og publiserer utgivere noen av de viktigste språklige verkene i Iran til andre språk.

Sistnevnte bidrar til økt kunnskap blant folk i andre land om realitetene i det iranske samfunnet og landet.

– Slik vil sensur, som undertrykkende politikk, mislykkes i Iran — herunder også sensuren av iranske nyheter og av den intellektuelle verdenen. Sensuren fra regimet vil nå verdens ører. Ytringsfrihet er en nødvendighet for å bygge en mer rettferdig og friere verden.

Ser frem til flere arrangementer

Shokrian og Owl Publication\Cultural Center ser frem til publisering av verk og stemmer fra forfattere og kunstnere som opplever sensur.

– Våre aktiviteter er flerspråklige og inkluderer ikke bare norsk, engelsk og samisk, men også andre språk som snakkes av mennesker som bor i Norge.

Farnam håper på at man med statsstøtte kan organisere flere slike programmer i fremtiden.

– Samhandling mellom ulike kulturer er avgjørende for utviklingen av inkluderingspolitikken i Norge. Kultur er den beste måten å bidra til utviklingen av rettferdighet i verden. Gjennom interkulturell kommunikasjon kan en fredelig verden oppnås, ikke bare på et nasjonalt nivå, men også på et internasjonalt nivå i samspill mellom diaspora og lokalbefolkning på verdensbasis med ulike språk og kulturer, avslutter Shokrian.