Foto: Kristine Fidje Olsen
- Sosial ulikhet svekker integreringen - 30.01.2019
- Politisk vranglesning - 26.12.2018
- Møteplass for skeive med innvandrerbakgrunn - 26.12.2018
Kulturminister Trine Skei Grande og statsminister Erna Solberg lanserte før helgen kulturmeldingen for en fullpakket Vega scene.
Meldingen viser den overordnede retningen for kulturpolitikken framover. Et av målene er at kulturlivet skal representere befolkningen, ifølge dokumentet.
– Alle må kunne speile seg i dem man ser på scenen foran seg, hvis ikke så kan man ikke utøve makt i et samfunn. Man må alltid kunne speile seg i dem som utøver makten. Kunsten og kulturlivet må alltid strekke seg etter nye grupper. For det skal aldri være sånn at noen skal bruke en elite som argument mot et kulturliv, sa kulturministeren under lanseringen.
Det jeg hadde håpet å lese i den meldingen, er at institusjonene forpliktes til å lage en mangfoldsplan for sin egen institusjon.
Makt bak kravene
Hilde Maisey, leder for Transcultural Arts Production (TrAP), mener at kulturmeldingen har velmenende verdier og at den forsøker å se positivt på endringer og mangfold. Men hun
– Meldingen har klare meninger om hvordan man skal verne om det samiske og andre historiske minoriteter. Men det står ingenting om hvordan vi skal inkludere det mangfoldet som kommer av nyere migrasjon, sier hun.
– Det står en del formuleringer om at de forventer at institusjonene tar et ansvar, men det finnes ikke noe makt bak kravet om at de skal gjøre det. Hvis institusjonene velger å la være, så kan jeg ikke se at det koster dem noe.
Maisey skulle også ha ønsket at det lå mer makt bak kravene til institusjonene.
– Det jeg hadde håpet å lese i den meldingen, er at institusjonene forpliktes til å lage en mangfoldsplan for sin egen institusjon. Ikke bare når det gjelder innhold, men også i stab og i styret. Slik at man tvinger institusjonene til å bli langt mer representative enn de er i dag. Når man tvinges til å ha en bredere sammensetning, blir det enklere for kulturlivet å bli mer representativt.
Etablerte forestillinger
Sigrid Røyseng er professor i kultur og ledelse ved Handelshøgskolen BI. Hun mener det er bra at kulturmeldingen påpeker at kulturlivet ikke har vært godt nok på mangfold.
Røyseng mener at årsakene til at kulturlivet ikke speiler befolkningen burde blitt omtalt mer i meldingen. En årsak, mener hun, er at kulturlivet har operert med et kvalitetsbegrep som har vært lite åpent for ulike tilnærminger.
– Det er etablerte forestillinger om hvordan kulturlivet skal være, som gjør at man mangler en åpenhet for andre og vel så interessante kvaliteter, sier hun.
– For eksempel har norske teatre hatt en veldig sterk ide om hvordan scenespråket skal være, du må snakke på en helt bestemt måte for å kunne spille på norske teaterscener, sier hun.
