Foto: Claudio Castello
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
– For meg var dansen veien inn i det norske samfunn, og en utløp for meg å lære nordmenn og andre om den latinske kulturen. Jeg har nok hatt en annen integreringshistorie enn det som anses som “det vanlige”, forteller Riveros.
Hun er opprinnelig fra Asuncion i Paraguay, et land det ikke er så mange fra i Norge.
– Vi er nok ganske få. Flesteparten av de som er fra Latin-Amerika i Norge kommer fra land som Colombia, Argentina og Chile.
Store deler av Spania var under araberne i 700 år, og det førte til en spesiell kulturutveksling.
Riveros kom til Norge i 1986, hvor hun først havnet på Hønefoss.
– I Paraguay var jeg utdannet dansepedagog, så da jeg ankom Norge søkte jeg med en gang jobber ved ulike danseskoler. Etterhvert fikk jeg jobb på Hønefoss, som danselærer i latin-amerikansk folkedans og spansk dans, blant annet på den lokale ballettskolen. Her bodde jeg i fire år sammen med min onkel og familie.
Skulle egentlig tilbake
Riveros fornyet oppholdstillatelsen to ganger, før hun bestemte seg for å reise tilbake til Paraguay tidlig på 90-tallet. Men så fikk ting en ny vri.
– Jeg pendlet mye på den tiden, og var aktiv i flamencomiljøet i Oslo. Her traff jeg Sverre, som er flamencogitarist, og vi ble sammen. Jeg kom i et slags dilemma, fordi jeg på den ene siden ville tilbake til Paraguay og alt som var kjent og kjært. Fortsette karrieren min i Paraguay. På den andre siden ville jeg satse på et liv i Norge.
Norsk åpenhet
Selv er Riveros klar på at hennes livsreise i et nytt samfunn har vært grei skuring.
– Jeg har bare møtt nysjerrighet og åpenhet fra nordmenn, og særlig nysjerrighet om den latinske kulturen. Jeg husker særlig tiden på Hønefoss, hvor jeg ofte fikk forespørsel om å opptre på det ene eller det andre arrangementet.
Fra hjemlandet Paraguay hadde hun også en solid utdanning, noe som hjalp henne kompetansemessig i Norge.
– Vi lærte ikke bare våre egne danser, men også danser fra andre land på kontinentet, og fra andre verdensdeler. I tillegg lærte vi også klassisk ballett.
Spesialiserte seg
Da hun ble bofast i Norge søkte også Riveros om plass på Statens balletthøgskole, som den gang hadde nasjonalt eneansvar for utdanning av dansere og koreografer på høgskolenivå.
– Jeg var dansepedagog allerede, og ville bli koreograf, så jeg tok en fireårsutdanning.
Etterhvert bestemte Riveros seg for å slutte med ballett, og heller satse mer på flamenco og orientalsk dans. Det har gitt resultater. Sammen med ektemannen Sverre har paret en ukentlig danseskole sentralt i Oslo, som tidligere gikk under navnet Senteret for internasjonal dans.
Stilmessig kaller hun seg flerkulturell. Hun blander spanske og arabiske rytmer.
– En av dansene som jeg driver og jobber med nå, er en andalusisk dans fra Sør-Spania fra perioden under arabisk styre. Store deler av Spania var under araberne i 700 år, og det førte til en spesiell kulturutveksling. Jeg er også veldig interessert i å fusjonere ulike stiler.
Glad for møteplass
Riveros, som nylig kom tilbake til Oslo fra et intensivkurs i flamencodans i Madrid, viser elevene hva hun har lært av sine spanske mestere. Og mens hun og elevene tramper i vei, spiller ektemannen Sverre på gitar.
– Vi skal fortsette å ha denne møteplassen. I tiden fremover skal vi også jobbe med et CD-prosjekt i min manns band, Al-Andalus, og vi skal involvere dans i det prosjektet når utgivelsen lanseres.
