Foto: Screenshot gjengitt med tillatelse fra teammodels.no
- Norskpolakker viser solidaritet med LHBTQ+ personer i hjemlandet - 13.08.2020
- Polakker fikk ikke stemt: Posten beklager feil - 31.07.2020
- Polakker i Norge testes ikke for korona - 07.04.2020
Vanlig Veitvet-gutt
Jeenu Mahadevan (20) var en vanlig elev på Foss videregående skole da han gikk inn på 21-bussen på Sannergata en dag i mars 2016. Men da han gikk av bussen igjen, var livet forandret.
På denne helt vanlige bussturen hjem fra skolen ble har nemlig rekruttert som modell av en Oslo-basert motedesigner. To år senere var Veitvet-gutten en av verdens første sør-asiatiske modeller som gjør det stort i den globale motebransjen.
Slik har han blitt et forbilde for mange unge mørkhudede asiater. De sender ham meldinger på Instagram og forteller at han inspirerer dem til å prøve seg som modeller.
Mange indere syntes at en gutt som var mørk i huden ikke nødvendigvis burde være modell.
Forskjellige skjønnhetsidealer
Men Jeenu er klar over at det ikke er lett å være en mørkhudet modell i Sør-Asia. Skjønnhetsidealet i den delen av verden er at du skal være lys. Er du mørk, oppfattes du som mindre attraktiv.
– Jeg tror at det er en forskjell mellom Europa og India eller Sri Lanka når det gjelder fashion og skjønnhet. Jeg fikk støtte hovedsakelig fra europeiske merker, sier modellen.
Diskriminerende kommentarer
På Men’s Fashion Week i London fortalte Jeenu til BBC om hvordan han opplever diskriminerende kommentarer fra andre sør-asiatere.
– De fleste negative tilbakemeldingene jeg fikk i begynnelsen var fra indere. Mange av dem syntes at en gutt som var mørk i huden ikke nødvendigvis burde være modell, sa Mahadevan.
Denne type negative holdninger basert på hudfarge er kjent som colourism på engelsk. Begrepet oversettes til norsk noen ganger som fargisme. Holdningen er utbredt i India og andre deler av Asia, Sør-Amerika, Karibia, og andre steder, hvor personer med lysere hud er et skjønnhetsideal.
Mindre kjent i Norge
Begrepet skiller seg fra rasisme ved å diskriminere utfra hudfarge, ikke «rase». Det vil si at diskrimineringen rettes mot personer med en annen hudtone innenfor det som oppfattes som samme rasegruppe.
Blant minoritetsgrupper er denne typen diskriminering omtalt, særlig i USA. Det er derfra begrepet colourism kommer fra. Hvordan er situasjonen i Norge?
Mari Linløkken fra Antirasistisk Senter har jobbet med rasisme i Norge i 40 år, men har aldri hørt om begrepet. Samtidig mener hun at fenomenet er kjent.
– Det vi imidlertid ser, er at begrepet og fenomenet er kjent innad i enkelte minoritetsmiljøer – særlig blant ungdom, sier Hodan Gulaid fra Antirasistisk Senter.
