Foto: Owl Publication
- Zahid får stipend fra Vestland fylkeskommune - 22.11.2024
- The War That Must Never Be Fought - 22.11.2024
- Ileni kan få årets Frivillighetspris - 21.11.2024
Iran har gjennom lang tid vært kjent for sin rike variasjon i etnisitet, språk og kultur. I årtier har det offisielle språket i Iran vært farsi, noe som har begrenset mulighetene for andre språk som kurdisk, baluchisk, tyrkisk, gilaki og arabisk til å få offisiell anerkjennelse.
Nylig tok iranske forfattere i eksil saken i egne hender, og viste frem landets språklige mangfold på Grünerløkka, samtidig som man snakket om kampen for mer ytringsfrihet i landet.
Journalistikk som motstandskamp
Nettverket Owl Publication\Cultural Center var arrangør. Under den første dagen snakket OWL-sjef Emmanuel Shokrian med journalist Banafsheh Ranji om hennes bok og situasjonen for iranske journalister.
– Til tross for press og undertrykkelse mot journalister i Iran, fortsetter de å jobbe og føre motstand mot statlig sensur.
Neste dag var det samtale med Mohammad Rigi Derakhshan, forfatteren av Historien om Baluchistan-folkets kamp.
– Folkets motstand i Baluchistan har en lang historie, hele veien fra Shah-regimet frem til i dag. Fortsatt opplever baluchere økonomisk og politisk undertrykkelse.
Kurdisk kvinneperspektiv
Under den tredje dagen snakket medarrangør og filmskaper Benyamin Farnam med stortingsrepresentant i Rødt, Seher Aydar. Sammen med henne stilte også Sairan Marofi, feminist og masterstudent og Zeenat Amiri Waaler, kunsthistoriker og kunstformidler ved MUNCH opp til panelsamtale.
Sahar snakket om utviklingen i Kvinne-Liv-Frihet-opprøret fra et perspektivet som politiker og en kvinne med kurdisk opphav. Hun mente at norske myndigheter bør vise sin solidaritet i praksis, ikke bare med ord.
Sairan poengterte at slagordet Kvinne-Liv-Frihet stammer opprinnelig fra Kurdistan, og dette ikke burde glemmes. Hun mente at det er en lang historie bak kampen.
Zeenat snakket også om den lange historien til kultur, litteratur og kunst i Baluchistan.
– Kunst i sosiale bevegelser kan fungere som en bro mellom mennesker, og har stor betydning.
– Kamp som er kommet langt
Farnam sier til Utrop at kampen har kommet en lang vei.
– Ting har ikke skjedd på en dag. I over 40 år har regimet i Iran undertrykt mennesker, både menn og kvinner, lhbt-personer, religiøse minoriteter og ulike etniske grupper. I dag har vi vært her for å diskutere og snakke sammen. Jeg har en sterk tro på at kulturutveksling beriker oss og reduserer rasisme.
Shokrian sier seg enig:
– I et flerkulturelt samfunn er det nettopp slike møteplasser som kan bygge broer og fremme deltakelse mellom folk. Slike arrangementer er gode eksempler, sa han.
