Foto: NSK
- Norskpolakker viser solidaritet med LHBTQ+ personer i hjemlandet - 13.08.2020
- Polakker fikk ikke stemt: Posten beklager feil - 31.07.2020
- Polakker i Norge testes ikke for korona - 07.04.2020
Fastelavn, som opprinnelig markerer dagene før fastetidens begynnelse, er over når tirsdagen ebber ut.
Vanlig å faste
Alle de største verdensreligionene bruker faste som et middel til å rense sjelen. Alle har sine regler for hvordan og når man skal faste. Så også de kristne.
Fra onsdag denne uken faster katolikker i 40 dager, helt frem til påske.
Stian Erdal (49) er troende norsk katolikk. For ham er fastetiden en viktig spirituell opplevelse:
– Fasten er en tid for å rette fokuset bort fra det materielle og mot de dypere spørsmålene i livet og prøve å tenke litt mer på andre mennesker og litt mindre på egne behov. Derfor er det en tradisjon i fastetiden å avstå fra noen av de godene som vi vanligvis unner oss, og for eksempel gi penger til veldedige formål.
Selv spiser ikke Erdal kjøtt på fredager. Han kutter også ned på snacks og underholdning, men erstatter det med oppbyggelig lesning. Han gir også penger til Caritas' fasteaksjon.
Ta deg en bolle
For protestanter er ikke faste en religiøs plikt. Men nesten 500 år etter reformasjonen i Norge markeres fortsatt de katolske fastelavnsdagene med fastelavnssøndag, blåmandag og feitetirsdag. Særlig bollesøndag er kjent blant nordmenn. Folk dekorerer hjemmene med fastelavnsris.
Hvordan har fastelavn overlevd så lenge blant nordmenn som ikke skal faste?
Dag Øistein Endsjø er professor i Religionsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Hans forklaring er sammensatt:
– Folk beholder gjerne sine ritualer hvis de får lov til det. Nordmenn ønsket ikke å forlate katolisismen da reformasjonen kom. De ble tvunget til det av den danske kongemakten, til tider også med trusler om dødsstraff.
Men tradisjonen for fastelavn ble ikke undertrykt, ifølge Endsjø. En av grunnene til det, mener han, er at fastelavn kan ha vært knyttet til påske, som er også protestantenes største høytid.
– Fastelavn var knyttet til tid, ikke person eller sted. Helgendyrkning og pilegrimsfart var mest slått ned på. I tillegg var ikke fastelavn forbundet med de store religiøse festlighetene. Det kan ha bidratt til at folk fikk lov å fortsette med markeringen.
Frivillig faste, ingen faste
Reformasjonens far Martin Luther la vekt på at kristendom skulle praktiseres hele året igjennom, i stedet for å ha fokus på visse høytider. Han mente at fasten burde være frivillig.
– Som kanskje ikke det mest populære av katolske ritualer, kan den nye frivilligheten ha bidratt til at nordmenn etter hvert sluttet med det, forklarer Endsjø.
