Foto: fodtfri.no
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
For Shabana, organisasjonen hennes Født Fri og Stovner videregående skole har det blåst friskt i kjølvannet av Stovner-revyen Stovnerske Tilstander.
Særlig på spalteplass og på sosiale medier har det kommet sterk kritikk på blant annet valget av å ha en hvit skuespiller med farget ansikt. Enkelte tolket dette som ukritisk bruk av blackface, et scenisk virkemiddel fra 1800- og tidlig 1900-tallets USA, hvor hvite skuespillere farget huden svart.
Et kritisk Facebook-innlegg om revyen, skrevet av en elev på skolen, ble etterfulgt av et leserinnlegg til Dagbladet fra tre andre skoleelever som sendte bidraget anonymt. I innlegget gjorde de rede for at “identiteten vår som svarte og muslimer ble gjort til latter”.
Alle valg av kostyme og meningsinnhold ble diskutert, med tanke på om budskapet var tydelig, og om satiren kom frem.
Latterliggjorde også majoriteten
Utsagnene og situasjonsbeskrivelsen forstår Shabana lite av.
– Hvite autoriteter, politikere, lærere, foreldre, kristne, gamle holdninger, nye holdninger, religiøs fanatisme, hvit minoritet, hvit majoritet, hvit makt, og til og med dyr ble satirisert. I tillegg hadde revyungdommen også mye selvironi hvor de tullet med seg selv. Jeg har ingen kommentarer utover det, annet enn at subjektive opplevelser av revyen står selvsagt enhver publikummer selv åpen for å fortolke, sier Rehman til Utrop.
– Var du og elevene på Stovner videregående forberedt på at det ville komme sterke reaksjoner på bruken av blackface?
– Når vi lager revy tenker vi ikke på reaksjoner, men på om satiren speiler samfunnet. Den egentlige norske revyen kommenterer det norske samfunnet og det finnes nok av revyer hvor man snubler på bananskall. De største komikerne i Norge er imitatorer. Jeg er ikke skrudd sammen slik. Jeg er kommentator, ikke imitator.
– Satirikere i alle kulturer
Sammen med komikeren Zahid Ali har hun vært kunstnerisk ansvarlig for revyen. Selv regnet ingen med å få så mye blest.
– Vi er veldig glade for å ha laget Norgeshistoriens mest omtalte skolerevy. At den skulle få så mye blest, nei det visste vi ikke. Alle valg av kostyme og meningsinnhold ble diskutert, med tanke på om budskapet var tydelig, og om satiren kom frem.
– Finnes det for stort sprik i forståelse av ironi som virkemiddel mellom ulike kulturer?
– Det finnes store kontraster mellom hva enkeltmennesker forstår av ironi, men å hevde at en kultur ikke forstår ironi som virkemiddel er ikke noe jeg støtter. Det finnes satirikere i alle kulturer, og kanskje de beste og største fra de mest undertrykte kulturer. Ironi er nok en mye mer dagligdags kommunikasjonsmiddel i norsk sammenheng. Nordmenn ironiserer jo over været hver eneste dag.
Ingen spøk å lage revy
– Er satire med religion og politikk vanskeligere nå enn på lenge?
– Fra mitt ståsted ser jeg ingen forskjell på før og nå. Og det er oppsiktvekkende nok i seg selv. Zahid og jeg ble også overrasket over dette da vi møtte elevene på Stovner for en workshop med brainstorming. Elevene levde med de samme fordommene, det samme utenforskapet og den samme sosiale kontrollen, bare at talentene hadde et enda verre utgangspunkt for å kunne skinne med sin kreativitet på en scene. Å gjeninnføre revytradisjonen på Stovner var ingen spøk. Jeg er veldig glad for samarbeidet med skolen og at vi kunne bidra med vår kompetanse, støtte og mange års erfaring på feltet.
Samtidig viser hun til at enkelte former for samfunnskritikk medfører større omkostninger i dag.
– Humoristene bak den humoristiske religionskritiske filmen Life of Brian har uttalt at den ikke kunne være laget i dag. Magasinet Charlie Hebdo har sagt de ikke lenger vil tegne Muhammed. Dessverre virker det som om konservative religiøse har vunnet frem i å innføre en form for skjulte blasfemilover selv her i Vesten. Disse er godt hjulpet frem av “velmenende antirasister” som med de beste intensjoner forsøker å skjerme kulturer og trosretninger forbundet med minoriteter for kritikk. Slik ender man opp med å verne et tankesett, som attpåtil er en av de fremste maktfaktorene i samfunnet, mot satirisk kritikk fra dem som undertrykkes av tankesettet, fremfor å ta parti med de undertrykkede.
Fortsatt et skolerevy
– I et intervju i Dagbladet i 2015 ga du uttrykk for at du vil ha mer satire. Er satire svaret på et stadig mer polarisert ordskifte?
– Selv om prosjektet har fått like mye fokus som om det var en storsatsning på NRK, er det likevel fortsatt bare en skolerevy. Prosjektet var å gjeninnføre satire på en av Oslos skoler med dårligst omdømme og gi talenter der en scene og mikrofon. Riktignok avslører revyen det politiske landskapet som ungdommene vokser opp i. Ungdommene er vokst opp i Oslo, og mange av dem var ikke født engang da Zahid og jeg startet som komikere. Det er veldig interessant å følge hvordan debatten om revyen blir en del av det offentlige ordskiftet blant voksne som ikke har sett revyen.
Nettdebatt uten Stovner-ungdommen
– Hva sier polemikken rundt Stovnerske Tilstander om innvandringsdebatten generelt?
– Revyen har slik sett ingen verdens ting med innvandringsdebatten å gjøre. Vi tuller med fordommene Stovner-ungdommen lever med i hverdagen. Materialet er hentet fra hva ungdommene selv ville ta opp. Polemikken vi ser på sosiale medier har med politiske agendaer å gjøre og de som deltar bryr seg ikke om Stovner-ungdommen. In fact så gir de fullstendig faen i dem.
