Ut av skyggene

Jeg har lest Ut av skyggene med undertittelen Den lange veien mot likestilling for innvandrerkvinner, skrevet av VG-journalisten Shazia Majid. 

Arbeidsinnvandrer fra Pakistan

Boken fengslet meg fra første side. Ivrig bladde jeg om for å få vite mer om moren som kom til Norge i 1971. Hun var noe så sjelden som en arbeidsinnvandrer i en tid da nesten alle de pakistanske konene kom på familiegjenforening. Med jobbkontrakt i hånden, startet hun sitt nye liv med sin pakistanske ektemann og etter hvert fem døtre. 

Grundig dokumentert

Morens historie veves inn i innvandrerhistorien generelt og de pakistanske innvandrerkvinnenes historie spesielt. Ord som nesten, mange og de fleste er omtrentligheter VG-journalisten ikke liker. Her er det ikke mindre enn 326 noter som belegger alle fakta hun serverer om bo- og arbeidsforhold, om mottagelsen innvandrerne fikk i Norge, tvangsekteskap, hijab, sosial kontroll æresdrap, fargerikt felleskap og muslimhat.

Kvinner var bærere av æren. Ære var det eneste de hadde igjen, der de tørket svetten over oppvaskkummen på Grand Hotel.

Men også om gode hjelpere, om den nye generasjonen velutdannede jenter, om kvinner som talte patriarkatet midt imot. 

Familiens historie

Halvveis i boken tar jeg meg i å savne mer om den hardtarbeidende moren, ditto far og de fem døtrene som moren i hemmelighet skrev inn på norsk skole da faren trodde de bare var i Norge på et kort besøk. Heldigvis kommer hun tilbake med små og store drypp fra familiens historie – vi skulle gjerne hatt flere! 

Arrangerte ekteskap

Men boken handler først og fremst om alle historiene som aldri ble fortalt – om de tusener av  innvandrerkvinner som forlot storfamilien hjemme og kom til annerledeslandet Norge. For mange ble løsningen å klamre seg til skikkene hjemmefra og å oppdra døtrene sine til gode, pakistanske koneemner. Døtrene så hvordan foreldrene slet for å få endene til å møtes, de følte at de skyldte dem å være lydige. Også i valg av ektemenn.

Stolt tradisjon

Mye er forandret for de pakistanske innvandrerkvinnene siden 1971, mye er også endret siden Shazia Majid var ung. Dagens pakistanske jenter er fra Somalia. 

Shazia Majid skriver selv om Ut av skyggene:

 “Denne boken er mitt lille forsøk på å vise minoritetskvinnene at vi har en felles historie. Jeg vil vise at vi er en del av noe større, en stolt tradisjon hvor kvinner før oss har overvunnet hindringer ingen trodde var mulig. Vi er en del av en historie hvor mødre og døtre, først i det stille, så åpenlyst, har boret seg lenger og lenger innover i patriarkatet og det kollektivistiske systemet og ryddet vei. Jeg vil at disse kjempene kvinnene skal vite at de ikke var alene, at de ikke er alene”.

– Vi hører verken til her eller der. (—) Men jeg er lykkelig fordi dere har klart dere så bra, skriv det i boka, sier Shazias mor på slutten.

Ut av skyggene er en bok til å få forstand av.

Shazia Majid:
Ut av skyggene. Den lange veien mot likestilling for innvandrerkvinner.
Aschehoug.