Foto: Claudio Castello
- Zahid får stipend fra Vestland fylkeskommune - 22.11.2024
- The War That Must Never Be Fought - 22.11.2024
- Ileni kan få årets Frivillighetspris - 21.11.2024
Norsk-iranske Bandehy er forfatter, samfunnsdebattant og sekulær aktivist. Hun lanserte romanen i april, en bok hun egentlig skulle gitt ut for to år siden.
– Jeg jobbet halvannet år med boken, men så fikk jeg hjerneslag og var syk i en periode, så utgivelsen måtte utsettes.
Boken er basert på historier fra sanne og levende personer. En av de er avrusningspasienten “Veslemøy”, en narkotikaavhengig prostituert som Bandehy traff mens hun jobbet på en klinikk.
Gjennom slike moralsystemer mister kvinner ofte autonomi og individuell verdi.
– Veslemøy ble viktig for meg i denne historien fordi hun fikk meg til å ta et oppgjør med gamle internaliserte fordommer jeg hadde om sex-arbeidere. Jeg fant felles menneskelige referanser, og begynte å se på henne mer på som et medmenneske fremfor en merkelapp.
Fra notater til bok
Inspirasjonen romanen fikk hun etter de mange samtaler med Veslemøy, som også lagde egne skisser med korthistorier.
– Skissene var ustrukturerte, men veldig interessante.
Siden hun var ansatt pleier var det først etter at Veslemøy ble utskrevet at kontakten kunne gå over til en vennefase.
– Nå har det gått tre-fire år siden denne prosessen startet. Jeg har ikke kontakt med Veslemøy i dag, men vil gjerne få tak i henne for å fortelle om det hun har vært med å bidra til.
Viktig læring
Rus, vold, i tillegg til kulturforskjeller og utenforskap er teamer som tas opp i romanen. Forfatteren mener prosessen rundt boken har vært en viktig personlig læringsprosess.
– Vi lever i en tid hvor identitet, yrke, status og profil er blitt for viktig. Vi ser på hverandre som horer, helgener, politikere, kjendiser, religiøse og ikke-religiøse. Klasse og tilhørighet erstatter i større grad menneskeaspektet. Å bli kjent med Veslemøy har gjort meg mer bevisst i forhold til det menneskelige. Som tidligere troende og praktiserende muslim fra Iran ville jeg sett henne på en synder, og jeg hadde fortsatt noe igjen av disse gamle fordommene. Vi må alltid, alltid se på mennesket som ligger bak fasaden, sier hun med sterk overbevisning.
Selv har Bandehy dedikert romanen til alle sex-arbeidere. Romanen har fått støtte fra Fritt Ord, er innkjøpt av Kulturrådet, og Bandehy vil i soldarisk ånd gi inntektene til Frelsesarméen.
– Temaet er tungt og komplekst, men handler også om det rent menneskelige. Jeg håper også at leserne får en liknende refleksjon gjennom boken.
Sterke kvinner
I boken finnes det passasjer av Bandehys egne barndoms- og ungdomsopplevelser, og av sterke kvinner fra opprinnelseslandet. Kvinner hvis historier egentlig har store kulturelle og geografiske avstander.
– Likevel går det en rød tråd mellom kvinnene jeg omtaler. Kvinnene er underdogs, og er på en eller annen måte undertrykket. Men de nekter å se på seg selv som ofre. Veslemøy har mye styrke i seg, selv med langvarig misbruk av rusmidler og med alt det å være prostituert medfører.
– Hvordan fant dere tonen?
– Jeg tror at vi begge har en underdog i oss, og fant en felles følelse av utenforskap, selv om vi i starten “definerte” hverandre. For meg var Veslemøy opprinnelig en “synder”, mens for henne var jeg en “utlending”. Så fant vi referanserammene etterhvert som menneskeliggjorde oss.
En moralkritiker
Som samfunnsdebattant har Bandehy lært seg å gro tykk hud. Hun har blitt omtalt som islamfiendtlig og rasistisk på sosiale medier. Selv ser hun på seg selv som kvinneforkjemper og kritiker av moralsamfunnet.
– For kvinner i Midt-Østen er det rådende moralsystemet, basert på kultur og religion, det som holder de nede. Moralsystemet finnes både i ideologien bak reaksjonære tolkninger av islam, og det er det jeg angriper og kritiserer.
Hun fastholder at hun ikke hater de som er troende og praktiserende muslimer.
– Jeg har selv vært en av de, og jeg har familie som fortsatt er det. Jeg står opp mot et moralsystemet som systematisk fører til at mennesket mister friheten sin, og som setter folk i grupper. Faren min var religiøs og kyndig, men han tvang meg aldri til å kle meg på en bestemt måte eller gjøre bestemte ting.
– Folk flest er utskeiere
– Er ikke det samtidig viktig for et samfunn å ha et moralsk system, slik at ting ikke skeier helt ut?
– Noe av problemet er definisjonen rundt spørsmålet. Hva er en utskeier? Folk flest skeier ut på en eller annen måte. Noen vil mene at det å ha en annen legning er en utskeielse. Andre skeier ut ved å drikke alkohol, ta dop eller frafalle fra religion. Andre igjen med å se på porno. Her i Norge har vi løst paradokset rundt moral ved gi folk ansvar og frihet. Kritikken må heller vendes mot rigide moralsystem, noe som også er et viktig spørsmål som tas opp i boken.
“Slettede” kvinner
For Bandehy er det viktig å påpeke at gjennom slike moralsystemer mister kvinner ofte autonomi og individuell verdi.
– Kvinner blir i et slikt system utslettet som mennesker, og blir istedet noen andres eiendom. Livet leves ikke som kvinner, men som en annens eiendom på det verste. Livet defineres ved å være noen andres koner, søstre, døtre og tanter.
For å kunne sette seg selv i den andres situasjon er det også viktig å kunne kjenne seg selv. Forfatteren ser dette som et viktig poeng i boken.
– Se vekk fra kulturen og moralsystemet. Fokuser mer på å behandle andre som medmennesker, med omsorg og ømhet. Vi må tenke mer på mennesket fremfor hva det representerer, avrunder hun.
