Foto: Ida Tolgensbakk Vedeld
- Norskpolakker viser solidaritet med LHBTQ+ personer i hjemlandet - 13.08.2020
- Polakker fikk ikke stemt: Posten beklager feil - 31.07.2020
- Polakker i Norge testes ikke for korona - 07.04.2020
Polakker er den største minoriteten i Norge, men det finnes få sosiolingvistiske studier om hvordan de bruker norsk og polsk.
Men dette endrer seg nå. Universitetet i Oslo satser på flerspråklighetsforskning. Maria Antonina Obojska er en polsk lingvist som nylig forsvarte sin doktorgradsavhandling ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier.
– Jeg ville finne ut hvordan polske ungdommer i Norge bruker morsmålet sitt i forskjellige situasjoner, og hvilke utfordringer de har, sier hun.
Er du så skamfull over å komme fra Polen at du må snakke norsk?
Obojska har intervjuet åtte jenter og fire gutter som har bodd i Norge i minst fire år og brukte morsmål daglig. Hun har analysert deres kommunikasjon på nett og hjemme. Foreldrene var også med i studiet. Alle var en del av den såkalte «nye innvandringsbølgen» etter 2004, da Polen ble medlem av EU.
Meningsløst å bevare morsmålet?
Resultatene viste en viktig forskjell mellom gutter og jenter når det gjelder forholdet til morsmålet. Jentene er veldig bevisste på at de vil beholde polsk i sine fremtidige familier. De bruker polsk aktivt som en ressurs de ville ta være på. Gutter derimot, er ikke så opptatt av hvilken plass polsk kommer til å ha i deres voksne liv.
– De guttene som var med i utvalget så på polsk som et kommunikasjonsverktøy de bruker med foreldrene og andre familiemedlemmene i hjemlandet. De var ikke særlig interesserte i å fortsette med morsmålet sitt i fremtiden, forteller Obojska.
Samtidig fortalte tenåringsguttene om situasjoner fra skolen, da de i begynnelsen følte seg stigmatisert av andre elever på bakgrunn av sin etnisitet. Noen ble blant annet kalt for «jordbærplukkere». Ingen av jentene hadde lignende erfaringer. Dette, ifølge Obojska, kan være en del av forklaringen på hvorfor forskjellen er så stor.
Uventet press
– Den andre tingen som personlig overrasket meg, er presset tenåringer som opplever på sosiale medier. En av jentene i utvalget har en blogg på polsk og hennes følgere er hovedsakelig jevnaldrende i Polen. En gang nevnte hun at hun pratet norsk med sine polske venninner. Dette utløste kraftig kritikk fra følgerne. Noen av kommentarene var veldig ubehagelige, sier Obojska.
«Er du så skamfull over å komme fra Polen at du må snakke norsk?», skrev polske følgere i kommentarfeltene.
I sosiolingvistisk litteratur kan man lese om det store presset minoritetsungdommer opplever. Hjemme er de presset til å bruke morsmålet, mens skolen presser dem til å bruke majoritetsspråket.
Komplekse erfaringer
– Det var overraskende for meg å oppdage at på toppen av dette kommer det helt tilfeldige personer fra Polen som gjennom sosiale medier kritiserer og presser disse unge innvandrerne til å snakke polsk, sier Obojska.
Ungdommenes holdninger til og erfaringer med norsk og polsk er komplekse og motstridende. Det språklige presset minoritetsungdommer opplever, kan derfor være større enn man tidligere trodde.
Les mer om temaet på UiO sine nettsider.
