Foto: Brendan Gates
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
Ajax joden, Super joden…
The thing I love most is being a Yid…
Supportersangene går sin gang på den nye arenaen til Tottenham i Nord-London i den første av de to semifinalekampene i Champions League mellom to av overraskelseslagene i årets turnering.
Ajax går ut med en knapp seier og ekstatiske bortesupportere feirer i sin del av tribunesvingen. Observante tv-tittere kan dra kjensel på et flagg blant flere av de tilreisende nederlenderne, nemlig David-stjernen. Jødedommens symbol og Israels flagg vaier ofte sammen med de hvit-røde klubbfargene og trippel X-banneret, Amsterdams byvåpen.
Nederlands “jødiske klubb”
Geografiske tilfeldigheter fremfor etniske og religiøse grunner har gjort sitt til at Ajax er kjent som Nederlands “jødiske klubb”.
For flere hundre år siden havnet titusener av sefardiske jøder fra Spania og Portugal, og ashkenazi-jøder fra Polen, i Nederland. Jødene, som ellers risikerte religiøs forfølgelse, ankom på grunn av den usedvanlige religiøse toleransen som ble praktisert i byen på den tiden.
Amsterdam fikk tilnavnene Jerusalem fra Vest og Mokum. Sistnevnte på jiddisk betyr “sikker havn”. Opptil 80.000 av Nederlands 140.000 jøder bodde i byen ved utbruddet av andre verdenskrig og nazistenes okkupasjon. I 2010 var landets jødiske befolkning på knapt 30.000 til sammenlikning.
Geografisk tilfeldighet
For å komme til Ajax` gamle arena, De Meer, måtte fansen gjennom den såkalte Jodenbuurt (de gamle jødiske bydelene) i østkanten av Amsterdam.
– For bortelagets tilhengere var dette ofte det første møtet med jødisk liv i Nederland, sier fotballjournalisten Hans Knoop til Der Spiegel.
Ajax fikk en stor jødisk tilhengerskare, profilerte jødiske spillere som Sjaak Swaart og Salo Muller, og klubbledere som Uri Coronel og Michael van Praag. Van Praag har vært sittende generalsekretær i Nederlands fotballforbund (KNVB) siden 2008, og visepresident i Det europeiske fotballforbundet (UEFA) siden 2015.
Gammel tradisjon i nye tider
Banen ble revet for 21 år siden, men tradisjonene lever videre i møte med nye tider. Supportersangen Super Joden (super-jødene) er en reaksjon på en stadig økende anti-semittisme, også i det religiøst tolerante Nederland. Ajax-supporterne har ved flere anledninger møtt hets, særlig fra fans fra rivaliserende lag som Feyenoord og ADO Den Haag.
I et intervju med CNN sier flere Ajax-fans at den jødiske identiteten handler om kultur, tradisjon og nostalgi.
– Symbolismen rundt jødedommen er en komplisert ting. For oss handler det så å si ingenting om religion. Hadde du spurte halvparten av Ajax-fansen om de kunne sitere det første verset i Bibelen, ville de ikke ha visst hva du snakket om. Dette er arv fra gamle dager, som også er identiteten til Ajax.
Kontroversiell identitet
Enda større kontrovers er det knyttet rundt den selvpålagte identiteten til Tottenham Hotspurs supportere.
Klubben vokste frem i de tradisjonelle jødiske innvandrerkvarterene i Nord-London, og har hatt flere jødiske klubbeiere, som den sittende David Levy.
Klubbens trofaste tilhengere kaller seg og bruker ofte bannere med påskriften Yid Army, hvorav det første ordet forbindes med negative og rasistiske karakteristikker av jøder. I 2013 bestemte Englands fotballforbund (FA) at Spurs-supporterne kunne bli straffeforfulgt for å selv bruke yid-ordet, en tradisjon som går tilbake til 70-tallet.
Samtidig er det flere stemmer som mener en slik språklig rettleding virker mot sin hensikt. Spaltist i The Times og Tottenham-supporter David Aaronovitch sier hensikten med yid-ordet er å ta tilbake en negativ betegnelse og avvæpne retorikken fra anti-semittiske fans.
– Forsøkene på å straffeforfølge Spurs-fansen for å bruke y-ordet har feilet. Kontekst er alt. Et ord eller en setning er bare krenkende hvis den brukes aktivt for å krenke, skriver han i The Times.
En ting er uansett sikkert. En av disse klubbene vil få sjansen til å kjempe om europeisk klubbfotballs fremste trofé, når Champions League-finalen sparkes i Madrid 1. juni.
