Folkemusikkfusjon til glede for store og små

Hector Meriles fra Bolivia og Edgar Albitres fra Peru (t.v) skal sammen med en sangerinne fra Cuba og en islandsk fiolinist lage folkemusikk med egen vri.
Foto: Claudio Castello
Hector fra Bolivia og Edgar fra Peru har fått med seg en cubansk sangerinne og en islandsk fiolinist med på laget.

Tre musikere fra Latin-Amerika og én fra Island, fant hverandre gjennom musikken og har vært gode venner side. Så det er ikke tilfeldig at den nyopprettede kvartetten har tatt navnet Entre Amigos, som på spansk betyr “mellom venner”.

8. juni skal bandet holde sin første konsert, en familiekonsert på Kafé SyNk, scenen for latinamerikansk musikk.

– Vi har blitt godt kjent med hverandre den siste tiden, så vi kan si at vi er begynt å bli gode venner, og ikke minst godt samspilte, sier gruppens norsk-bolivianske gitarist og trommeslager Hector Meriles. 

Skal man bli en god musiker lønner det seg ofte å gå i dybden i ulike sjangre

Sammen med peruanskfødte sangeren og perkusjonisten Edgar Albitres har de hatt konserter for barn gjennom blant annet Rikskonsertene, Den kulturelle skolesekken (DKS) og Barnas Verdensdager.

Klassisk bakgrunn

Både Albitres og Meriles har utdanning i klassisk musikk, kombinert med latin-amerikansk folkemusikk. I tillegg har Meriles gått på Musikkhøgskolen, hvor han blant annet tok norsk folkemusikk.

– Skal man bli en god musiker lønner det seg ofte å gå i dybden i ulike sjangre, påpeker han.

Albitres har bodd 17 år i Norge, og bodde og studerte i Argentina, hvor han tok musikerutdanningen.

– Her har jeg for det meste holdt på med familievennlige konserter, hvor jeg lærer folk om min egen kulturbakgrunn. For meg er dette inspirerende.

Alle bidrar

Hovedkonseptet bak Entre Amigos er at alle skal bidra med sitt, med rytmer, perkusjon og tradisjon fra hjemstedskulturen. Islandske Hjörleifur Valsson (fiolin) og cubanske Patricia Morales (sang og perkusjon) er begge anerkjente musikere i Norge og i sitt hjemland.

– Her skal alle bidra, så vi bærer sterk preg av å være en fusjonsbasert gruppe. Vi skal bruke egne elementer som vi så fletter inn i lyden. Jeg skal for eksempel bruke tradisjonell quena (Andes-fløyte) til cubanske toner. Vi skal spille mye egenkomponert og bidrar med egne følelser, sier Meriles.

– Ser du likheter mellom ulike folkemusikksjangre, til tross for kulturelle og geografiske barrierer?

– Godt spørsmål. Noen rytmer , sangstiler og instrumenter kan ha visse likheter. Jeg noterer meg dette i spesifikke sangstiler fra Andes-fjellene og samisk joik. En gang skulle jeg spille sammen med en musiker fra Bhutan. Han lærte meg noen få tradisjonelle toner på blåseinstrument, som kunne oversettes nesten direkte til quena og til boliviansk folkemusikk. Musikk har en spesiell evne til å binde folk sammen.

Læremestre

Begge håper at konserten 8. juni på Kafé SyNk blir en sjanse til å opptre ikke bare som musikere, men som læremestre.

– For meg er det ikke så viktig å vise meg frem på scenen, men at folk får med seg det jeg vil formidle. Musikk er læring, sier Albitres.

– Jeg håper på et lærevillig publikum som får glede av et nytt og fusjonsbasert opplegg. Jeg er enig med Edgar at det er viktig å lære bort, og fylle den nysjerrigheten som finnes hos de som hører på oss.